Ski Kunstgress 2

Det var klart for lokalderby i Ski, med to lag som deler samme hjemmebane.

Det var mandag kveld, ny uke, og jeg hadde klart å lure til meg en kveldskamp i nærheten. Med nærheten mener jeg omtrent så nære det er mulig nå, for å få en ny bane.

Og om jeg denne kvelden skulle besøke ny bane eller ei, er vel det nærmere vi kommer en kontrovers innen banehoppingen. For de som ikke er kjent i området, er vi nå altså på samme område som Ski Stadion, der Follo gikk til cupfinale på bekostning av selveste Rosenborg tilbake i 2010. Enda nærmere dagens kamparena ligger Ski Kunstgress 1, hvor jeg så hjemmekamp med dagens bortelag, Ski IL, for et par sesonger siden. Ved siden av denne ligger altså dagens destinasjon, Ski Kustgress 2, hvor Follo FK 2 og Ski IL skulle gjøre opp om poengene i 5. divisjon, avdeling 1, Oslo.

Spørsmålet vi faller tilbake på blant denne herlig buketten som kaller seg banehoppere, er hvor nærme kan egentlig en bane ligge for å være en ny bane? Og når er det bare flere baner på samme anlegg?

Her er det jo ingen offisiell fasit skrevet i stein. Appen Futbology (tidligere Groundhopper) har vært en fin pekepinn for mange. Men når det her på Ski ligger inne tre baner (fordi Follo og Ski bytter på hvilke de bruker i seriespill), mens det f.eks. på Sellebakk i Fredrikstad, for å ta noe i nærheten av meg, ligger inne bare én bane, som dekker to baner som geografisk ligger like nærme hverandre som på Ski, synes jeg det blir litt for tilfeldig hva som gjelder og ikke. Derfor har jeg landet på den enkle regelen: «ny bane er ny bane – punktum». Så må gjerne andre gjøre det annerledes.

Uansett, både Follo 2 og Ski sto oppført med Ski Kunstgress 2 som hjemmebane i nevnte app i år, så for å kommer to(!) steg nærmere fullført avdeling i løpet av samme kamp, var jeg nå på vei tilbake til kjente jaktmarker.

Denne banen ligger noen høydemeter under den andre, men en snerten trekonstruksjon som tjener som både trapp og tribune, gjør det enkelt å komme seg ned til riktig bane. Av fasiliteter er det en liten sittetribune i tre langs den ene langsiden. Noen benker under tak er det også her, og de har noe så eksklusivt som åpen kiosk. Samarbeidet mellom klubbene virker også upåklagelig, all den tid representanter fra Ski IL både stilte med kioskpersonell og klubbens Vipps-nummer til betaling, selv om de altså på papiret var bortelag for anledningen.

Kampen var i gang, Follo i sine karakteristiske rosa reservedrakter som kanskje huskes godt fra nevnte cupkamp mot «hele Norges RBK». Allerede etter fire minutter lå ballen i Ski-buret, som altså spiste bortekamp på hjemmebane. Det opprykksjagende hjemmelaget så seg aldri tilbake etter det. Hele 4-0 sto det til pause, og da kunne jeg både unne meg kaffe og vaffel i kiosken, og svare på en telefon som kom nokså beleilig mens lagene gikk gjennom slagplanen for de siste 45.

For å gjøre den historien kort, hadde søtnosene i rosa full kontroll. 7-0 blir stående igjen i historiebøkene, og det med kampens siste mål scoret i det 63. minutt. Heldigvis hadde ikke «gjestene» lang vei hjem. Det hadde egentlig ikke jeg heller, og ga meg straks i kast med de drøye fire milene.

For flere bilder fra Ski Kunstgress 2 og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane.