Tveterbanen

Endelig skulle jeg besøke den siste klubben i Østfold Fotballkrets.

Noen destinasjoner er mer stas enn andre, og denne tirsdagskvelden var i aller høyeste grad et slikt eksempel. Jeg har bodd i Østfold en god del år nå, og som en følge av det har det blitt mye banehopping i distriktet. Hvor mye det faktisk har blitt, gitt for alvor opp for i fjør høst da bare NMBUI i Ås sto i veien for at jeg hadde besøkt alle klubbene i Østfold Fotballkrets med seniorlag på herresiden.

Hjemmekampene til NMBUI mot slutten av sesongen i fjor passet aldri, og da både Hobøl og Tveter børstet støvet av sine respektive seniorlag før 2022-sesongen var jeg tre baner unna «bragden». Året 2022 har i stor grad blitt preget av at jeg ble far for første gang i januar, men jeg har likevel fått klemt inn besøk hos NMBUI og Hobøl. Så når jeg på fjerde forsøk (etter tre utsettelser/avlysninger) endelig skulle besøke Sarpsborg-laget Tveter IL i 7. divisjon, avdeling 3, var det ekstra stas.

Dette var som nevnt en tirsdag, så jeg hadde noen forpliktelser som måtte gjøres unna først. Men da kvelden nærmet seg hadde jeg avtalt med fruen å få fri fra mine forpliktelser for å besøkte Tveterbanen i lag med vikinghopperen.

Vi ankom Tveterbanen bare noen minutter før kampstart, der opprykksjagende Tveter IL skulle bryne seg på middelhavsfareren Aremark IF. Bare Borgen 2 ser ut til å kunne ødelegge opprykket for dagens vertskap, og da er det liten tvil om hvem jeg sympatiserer med akkurat der.

Tveterbanen har noe så sjeldent som ordentlig gress som underlag. De har også noe enda mer sjeldent, i form av en grusbane. Dessverre gikk vi forbi noen mistenkelige ruller med kunstgress, så gjenstår det å se hvor det blir lagt. Ellers er ikke navnet Tveterbanen en overdrivelse, da det er nettopp det: en bane. To enkle laglederbenker på den ene langsiden er beholdningen, i tillegg til noen gjerder og steiner som publikum kan hvile seg på. Et høyreist og flott klubbhus preger området, der kiosken var åpen med med noe så sjeldent som selvbetjening for anledning. Et lite lagerbygg viser også at det er en aktiv klubb på området, og med det kunne dagens kampleder starte alvoret.

Det var jo som nevnt en festdag for meg som fullførte Østfold Fotballkrets, og hjemmelaget visste sannelig å sette pris på en slik anledning. Det var egentlig aldri noen tvil om hvor poengene skulle havne. Henrik Leinum sendte Tveter foran fra straffemerket allerede etter seks minutter, og etter det så vertskapet seg aldri tilbake. 4-0 sto på det tavla til pause, etter enveiskjøring og fine mål.

I pausen måtte jeg unne med noe så moderne som en «selfie» med Tveter IL-logoen, for å forevige det som banehoppere anser som en bragd og andre kanskje mer som et rop om hjelp. Å prate fotball med Anders er heller aldri noe problem, så før vi visste ordet av det var lagene klare for de siste 45.

Hjemmelaget slakket ikke på gassen, og da mål munner fem og seks var et faktisk etter 48 minutter spill, begynte vi så smått å lufte muligheten for tosifret. Da vi passerte timen viste måltavla 8-0, og etter 75 minutter var det faktisk et selvmål som sørget for at vi fikk tosifret på Tveterbanen.

Hjemmelaget hadde fremdeles mer på lager, og de sa seg ikke fornøyde før Emil Tønnesen fastsatte sluttresultatet til hele 13-0(!) noen minutter før slutt, som for øvrig også er målrekord i kamper jeg av overvært, så vidt jeg kan huske. Litt av en anledning å få den servert!

Da sa både vi og Tveter oss fornøyde, og kanskje også stakkars Aremark synes det var greit at dette var over. Vi satte oss tilbake i bilen straks etter kampslutt. Jeg slapp av Anders, som for øvrig bare mangler et par baner for å bli med i den eksklusive klubben av sjeler som har fullført kretsen, på et busstopp langs veien, før jeg vendte tilbake til familielivet.

For flere bilder fra Tveterbanen og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane.