Fossum Kunstgress

Fossum IF forbindes ofte med skiskyting, men de spiller fotball også.Denne uka hadde jeg et par arbeidsdager på rad i nærheten av Drammen, og i den anledning tok jeg med meg kone og sønn, som er i permisjon, til mine foreldre så de kunne ha litt selskap mens jeg tjente til livets opphold. Mine foreldre synes heldigvis det er veldig stas å være besteforeldre for første gang, og det medfører at jeg kan lure meg unna noen timer mens de koser seg med det siste tilskuddet i familien.

Dette tirsdagskvelden skulle ikke bli noe unntak i så måte, så etter at dagens gjøremål var unnagjort og vi hadde spist middag sammen, satte jeg kursen mot Fossum IF i Bærum.

Fossum forbindes kanskje først og fremst for å ha fostret to av landets beste skiskyttere, i Tiril Eckhoff og Ingrid Landmark Tandrevold. De, og flere til, hadde selvsagt fått sin velfortjente heder på veggene i klubbhuset, men denne kvelden var det altså fotballaget til idrettsforeningen som hadde fanget min interesse. 

Fossum IF, som bare lå foran fortapte Langhus, skulle i dag måle krefter mot Norway Cup-klubben Bækkelaget SK. Det skulle dreie seg om 5. divisjon, avdeling 1, i Oslo, men jo nærmere jeg kom kveldens kamparena, jo mer skeptisk ble jeg til hvor hyggelig denne kvelden ville bli. Det bøttet ned på en måte jeg ikke har vært borti på lenge, og selv om jeg håpet i det lengste at det skulle avta, plasket det fremdeles godt da jeg parkerte racerbilen på parkeringsplassen noen få minutter for avspark. 

Et par minutter så jeg faktisk fra bilen, men det verste ga seg såpass fort at jeg var utenfor da Erik Rosland sendte gjestene i føringen etter seks minutter. Thomas Helmich Pedersen sørget for balanse i det berømte regnskapet et par minutter etter, og da benyttet også jeg anledningen til å ta en bilderunde mens det var tilnærmet opphold.

Den fikk jeg unna før himmelen på ny åpnet seg, og jeg klarte heldigvis å søke ly inntil veggen på det stengte klubbhuset, mens jeg trakk jakka godt igjen, fulte TV 2s sjakksending på ett og talte meg frem til tre tilskuere, men jeg skulle til slutt bli «last man standing» denne kvelden.

For å ta det positive, så bøttet det inn med mål også. Hele 5-1 sto det på tavla da dommeren blåste lagene inn til pause, men det spørs om ikke noen minutter innendørs var vel så kjærkomment som en pauseprat. Fossum Kunstgress har en flott tretribune på samme langside som klubbhuset. Den har ikke tak, og sto følgelig helt tom denne kvelden. Utenom dette er laglederbenkene på motsatt side. Klubbhuset og en terrasse ut mot banen står flott plassert på toppen av en liten skråning, så det var ikke noe å utsette på utsikten til banen. I pausen ble jeg tilbudt husly og en kaffekopp i klubbhuset av en klubbrepresentant, som satte pris på at noen hadde tatt turen i regnværet. 

Vi ble stående i hyggelig passiar gjennom pausen, og han var jammen ikke snauere enn at jeg fikk stå i døråpningen til klubbhuset utover i andre omgang også. Da Elias Aalstad Laakso økte til 6-1 etter 70 minutter var kampen for lengst avgjort, selv om Bækkelaget pyntet på resultat mot slutten og kunne reise hjem til Ekebergsletta med 6-3-tap i bagasjen. 

Jeg drøyde ikke lenger enn nødvendig, men unnet meg en liten kveldsmat på en bensinstasjon før jeg satte kursen tilbake til Drammen. Selv om været ikke sto meg bi, var det stas å huke av en ny bane og få et par etterlengtede timer i eget selskap.

For flere bilder fra Fossum Kunstgress og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane.