Bødalen Gress

Det var klart for første utflukt etter sommerferien i Åland og Sverige.

En ting er få klemt inn en og annen banehopper-tur i dette småbarnslivet. Det er noe annet å sette av tid til å skrive blogginnlegg om strabasene. De kreftene strekker sjelden til på kveldstid, men nå som skrivekløen er tilbake må anledningen benyttes.

Jeg skal nå skru tiden tilbake nøyaktig tre uker, og på det tidspunktet var det faktisk bare en drøy måned siden sist jeg så Slemmestad IF spille hjemmekamp. De som vet hva banehopping går i, vil sannsynligvis anta at Slemmestad nå skulle benytte seg av en annen bane siden jeg tok turen på nytt. Den antagelsen holder i så fall mål. For mens det jeg antar er vedlikeholdsarbeid på Slemmestad Stadion, skulle dagens batalje spilles på Bødalen Gress, tre kilometer unna forrige destinasjon.

Jeg hadde akkurat lagt bak meg en uke alene med arvingen vår, mens min kone hadde vært bortreist. Som en slags «takk for innsatsen» fikk jeg denne kvelden grønt lys til å unne meg en tur i egent selskap. Jeg gjentok suksessen fra forrige Slemmestad-tur, med en rast på gatekjøkkenet Namnam. Tradisjonsrik som jeg er, ble det selvsagt en biffsnadder på ny før jeg var klar for kamp.

Bødalen Gress er et åsted for fotballkamp som kan beskrives nokså greit. At dekke er skikkelig gress er selvfølgelig svært gledelig! På et skilt ble jeg ønsket velkommen til Bødalen IF, men det var altså ikke de som var vertskap i dag. På den ene langsiden ligger klubbhuset, som for øyeblikket var dekket med stillaser og gikk åpenbart gjennom en form for restaurering. På samme langsiden holder lagledere og innbyttere til. På motsatt langside tok jeg plass på en liten gressvoll, som ga god oversikt over begivenhetene som skulle utspille seg på gressmatta.

Bødalen Gress er en sjelden mulighet for banehoppere, og det var selvsagt flere av oss som hadde benyttet anledningen. Med hyggelig selskap fra et par kjenninger i FFK-miljøet, selveste Marius Helgå og flere til, ble det riktig så trivelig i solskinnet i Bødalen.

Sist jeg var på plass, bød Slemmestad på en 4-1-seier over Drammens BK 2. De skulle by opp til fest i dag også, og nok en gang mot en motstander fra samme område, i IF Birkebeineren fra Krokstadelva i Drammen kommune.

Frederick Falch ble førstemann til å tegne seg på scoringslista allerede etter fire minutter. Andreas Eggan ekspederte et straffespark sikkert etter 36 minutter. Dermed var ledelsen doblet, og 2-0 skulle stå seg til pause. Kiosken i klubbhuset var naturlig nok stengt av allerede nevnte årsaker, så noen av oss benyttet pausen til å kjøpe forfriskninger på Kiwi, mens jeg heller besvarte et par ubesvarte anrop fra de frøste 45.

Selv om lagene byttet side, var det fremdeles Slemmestad som scoret mål. Kristoffer Lindberg økte ledelsen til Slemmestad ytterligere før timen var spilt, og uten å dvele mer ved kampen ble 3-0 også sluttresultatet. Jeg takket de oppmøtte for selskapet, og vendte med det tilbake til hverdagen som småbarnsfar etter nok en trivelig fotballtur.

For flere bilder fra Bødalen Gress og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-profilen @paabortebane.