Bråtevangen

Det var klart for en ny tur til 5. divisjon, Akershus.

Jeg skulle enda en dag holde hjulene i gang på hjemmekontor, mens min kone som fremdeles er i mammapermisjon en god stund hadde andre planer. Hun tok med seg vårt siste litt tilskudd i familien til en venninne i Fredrikstad, og da fikk jeg samtidig noen mer effektive timer hjemme.

Det gikk mot ettermiddag og jeg så stadig ikke noe til hverken kone eller sønn. Da måtte jeg ringe for å høre hvordan det lå an, og da svaret i andre enden var at de ble utover kvelden så jeg mitt snitt til å ta en aldri så liten kveldstur.

Jeg hadde ikke mer en tiden og veien til å bestemme meg, men valget valgt fort ned på kampen Søndre Høland IUL v Løvenstad FK i 5. divisjon, Akershus. Ikke bare det, men jeg skulle med det faktisk se Løvenstad i andre serierunde på rad.

Jeg måtte ta til takke med den minste bilen, men den var kar om å frakte meg den drøye timen til dagens kamparena. Turen ble gjort i selskap med podkast og kaffeavtale fra Shell, og siden jeg hadde vært så flink både som arbeidstaker og husfar i dag unnet jeg meg en pinneis på veien også.

Jeg ankom Bråtevangen rundt 10 minutter før kampstart, og det var et flott anlegg som møtte meg. Et høyreist klubbhus var det første jeg kom til, med både terrasse og en sittetribune som ble entret fra nevnte terrasse. Her tok de fleste plass, mens noen også benyttet seg av benker og diverse andre sitteplasser rundt om på anlegget. En kiosk ved klubbhuset ville kanskje vært naturlig, men slikt ble henvist til den store Søndrehallen rett nedenfor. Her huses både annen idrett og en kafe som var åpen for anledningen. Garderobene, derimot, var i underetasjen på klubbhuset og spillerne ankom fra undersiden av terrassen på vei ut til kamp, som jo både er litt stilig og annerledes fra de mer tradisjonelle løsningene. Underlaget er som vanlig av kunstig sort på dette nivået, men utenom det var det rett og slett et imponerende anlegg for en klubb med A-lag på nivå 6.

Jeg både håpet og trodde at spillet også skulle imponere litt. Ikke bare var vertskapet serieleder før kampen, men de tok imot laget som halset like bak på 2. plass. Kun to poeng skilte dagens kamphaner, så de kunne således bytte plass på tabellen i løpet av kvelden.

Jeg hadde som nevnt besøkt Løvenstad FK og deres Sandbekken uken før. Den gang tok de seg greit av Bjerke IL, men nå må det være lov å si at det ventet antatt sterkere motstand. Jeg tok som vanlig min bilderunde tidlig, selv om vi på denne tiden av året er velsignet med lange og lyse kvelder. Jeg var tilbake på siden med tribune og klubbhus da Drin Zymeri sendte gjestene i føringen, og da ble det også avslørt at det var en god delegasjon fra Løvenstad blant de rundt 110 tilskuerne som hadde funnet veien til dagens batalje.

0-1 skulle stå seg til pause, og da fant jeg veien til kafeen for litt forfriskninger der. Jeg fikk samtidig sendt noen digitale svar på diverse henvendelser, men så var jeg klar for de siste 45 minuttene av dagens toppoppgjør.

Det var en intens og flott fotballkamp jeg var vitne til. Delvis ampert skal det også være i kamper som betyr lit ekstra. Selv om dommeren aldri fikk bruk for det røde kortet i kortstokken, ble det viftet med det gule til aktører både på og utenfor banen. Som seg hør og bør, som sagt, men nettsus ble det ikke mer av og dermed endte det med seier og rykende fersk serieledelse til de oransje- og blåkledde gjestene. Så får vi se utover sesongen om Løvenstad klarer å holde på ledelsen helt inn.

Jeg fant veien tilbake til bilen, og etter å ha fylt på med noen liter sterkt overpriset diesel bar det tilbake den samme drøye timen. Først hjem kom jeg også, så jeg kunne unne meg noe så sjeldent som en liten kveldsmat i ro og mak før jeg måtte stemple inn som bleieskiftarbeider igjen.

For flere bilder fra Bråtevangen og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane.