Reknesbanen

Reknesbanen

Banebesøk nr. 300 ble kombinert med fullført 2. divisjon.

Etter at fotballen og Norge hadde hatt sine festdager, skulle jeg denne flotte 18. mai ha min egen lille festdag. Den startet nærmest som vanlig der jeg etter beste evne sjonglerte hjemmekontor med livet som småbarnsfar. Men i dag skulle jeg også kombinere dette med min store fritidssyssel.

Da Norges fotballforbund både hadde satt opp 1. runde i NM og etter litt om og men inkludert 2. divisjonsklubben Træff fra Molde, allierte jeg meg med en av min kones barndomsvenninner for overnatting. Både kone og sønn var hjertelig velkommen dit en natt, og da kunne jeg takket være billige flybilletter og tømming og bonuspoeng bestille Oslo – Molde t/r til den nette sum av kr. 296,-.

Målet for turen var cupoppgjøret SK Træff v SK Vard Haugesund. Da jeg bestilte turen i starten av april, var et ikke planen av dette skulle bli banebesøk nr. 300 totalt. Men det som var planen, var at med besøk til Reknesbanen ville jeg nå ha besøkt alle baner det spilles fotball på i toppfotballen på herresiden: Eliteserien, 1. divisjon og 2. divisjon. Siden 3. divisjon sogner til forbund og ikke krets, kan det kanskje diskuteres om det er topp- eller breddefotballen, men det er uansett regionalt og langt mer krevende å fullføre.

Men nå var det altså den ubestridte (nasjonale) toppfotballen jeg skulle runde, og for å få til det måtte PC-en og noen seriøse timer pakkes med i bagasjen, selv om det ikke la noen demper for turen. Både tog- og flyreise gikk som smurt mens jeg gjorde unna dagens forpliktelser, og før jeg visste ordet av det steg jeg av på Molde lufthavn, Årø, i utkanten av rosenes by. For å få tidsbudsjettet til å gå opp måtte jeg spandere drosje inn til sentrum, og da rakk jeg også å legge fra meg bagasjen før turen for alvor begynte.

Jeg lot apostlenes hester frakte meg det kvarterer Google Maps mente det ville ta fra hotellet til Reknesbanen, og det var med et smil om munnen, og litt svette i luggen, jeg omsider kunne skue anlegget jeg hadde lengtet etter. Jeg betalte meg gladelig inn med kr. 150,-, og lot tankene fly tilbake til alle turene rundt om i landet som førte til at dette ble en litt spesiell destinasjon.

Reknesbanen ligger vegg i vegg med Træffhuset, som huser lokaler for andre idretter, kiosk og toaletter. På den ene langsiden er anleggets eneste tribune, av typen betong. Den strekker seg over nesten en banehalvdel, er kledd i grønne seter til ære for klubben farger og har til og med tak over som er godt å ha på en regnværsdag. Ellers er det ingen publikumsfasiliteter, og dekket er naturligvis kunstig.

Dommer Daniel Refsnes blåste i gang kampen, og det var omtrent bare det han rakk før Eirik Kjørsvik stanget inn kampens første scoring før minuttet var spilt. Gjestene fra Haugalandet, som speaker humoristisk påpekte var på langtur takket være NFF, kom à jour allerede etter åtte minutter og snudde kampen til sin fordel 22 minutter ut i oppgjøret. Det skulle stå seg til pause, og da måtte jeg nesten en tur innom kiosken for å markere jubileet med lokale delikatesser fra Oskar Sylte.

2. omgang startet med at undertegnende fikk en uventet og hyggelig velkomst over anlegget. Kampens eneste Strømsgodset-supporter og banehopper ble rett og helst hilst velkommen med navn og dagens «bragd» som speaker hadde plukket opp på Twitter, med påfølgende applaus fra de oppmøtte. Tilbake til begivenhetene på banen sørget Jacob Jacobsen Bolsø for balanse i regnskapet etter 47 minutter, før Markus Woldsund sendte vertskapet foran for andre gang fire minutter senere. Men det skulle ikke holde helt inn. Etter 68 minutter stanget Martin Nordtveit inn utligningen og 3-3 skulle stå seg til full tid.

Jeg hadde i bakhodet av Molde G19 skulle spille kamp på Molde Kunstgress kl. 20.00 denne kvelden. Om jeg ikke hadde slått fra meg det allerede, var det bare å skrinlegge de planene nå og heller gå til kiosken for en kaffekopp. 1. runde i cupen skulle avgjøres denne kvelden, og på Reknesbanen måtte det minst ekstraomganger til for å kåre seierherren.

Makhtar Thioune, som for øvrig hadde byttet med Vegard Forren (ikke verst for 2. divisjon) viste at teknikk ikke nødvendigvis forsvinner med alderen og var briljant ute på kunstgresset. Det hindret ikke at Vard Haugesund igjen kom foran etter 99 minutter spilt, men han bidro til at Træff utliknet i grevens tid og sørget for straffesparkkonkurranse. Da ble det, for å bruke speakeren ord, «full pakke» på Reknesbanen.

Nevnte Thioune var ikke kar om å score fra 11-meteren, men om det er noen trøst var han ikke alene om det. For å gjøre straffekonken kort, vant Vard Haugesund 2-4 i den, og tok seg med det videre til 2. runde. Kanskje får vi da lokaloppgjøret Vard v FK Haugesund i neste runde, med FKH som bortelag på sin egen hjemmebane?

Jeg ruslet de samme meterne tilbake til sentrum mens jeg plukket opp noen ubesvarte anrop og en matbit på den lokale kebabsjappa. En pizza ble satt til livs på hotellrommet med finalen i Europa League på skjermen, før det var på tide å finne loppekassa for å rekke 06.45-flyet tilbake morgenen etter, der hverdagen ubønnhørlig ventet på meg på Østlandet. Nok en nydelig fotballtur var ved veis ende.

For flere bilder fra Reknesbanen, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane.

SK Træff 4 - 4 SK Vard Haugesund

Målscorere

1-0 Eirik Kjørsvik 1'
1-1 Kjetil Vatland Olsen 8'
1-2 Roy André Miljeteig 22'
2-2 Jacob Jacobsen Bolsø 47'
3-2 Markus Woldsund 51'
3-3 Martin Nordtveit 68'
3-4 Jose Miguel Segura Bonilla 99'
4-4 Torgeir Janbu 118'

3-3 FT. 4-4 e.e.o. 2-4 på straffer.


Turnering: NM, 1. runde

Tilskuere: 200

Dato: 18.5.2022

Underlag: Kunstgress


Antall besøk: 1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *