Dælenenga Idrettspark

Min nyfødte sønn på 3,5 måned skulle endelig overvære livets første fotballkamp.

Etter at min kone og jeg ble foreldre i slutten av januar, har det naturlig nok blitt mindre fotball på meg de siste månedene. Denne lørdagen hadde jeg derimot planer om å med meg arvingen til Oslo-gryta for å se fotball i nydelig solskinn. Kona hadde nemlig blitt invitert ut på et utdrikningslag til min kusine som skal stå brud til høsten, og da tenkte jeg at vi gutta boys like gjerne kunne dra på utflukt som å sitte hjemme og sture.

Dagens destinasjon var Grüner og Dælenenga, og deres oppgjør mot Follo FK 2 i 5. divisjon, avdeling 2, Oslo. Denne banen hadde jeg i grunn sett meg ut for en stund siden. Ikke nødvendigvis for at anlegget er så spektakulært, men vi står jo på litt historisk grunn med tanke på at det ble spilt hockey i disse trakter under Vinter-OL i Oslo i 1952. Banen ligger også vegg i vegg med Grünerhallen der jeg så hockeylaget i vinter.

Med det kan vi si at Dælenenga er et flott samlingspunkt for flere grener i Grüner AIL. Fotballbanen har dessverre kunstgress som underlag, men det er bare slik det er på dette nivået. Det er ingen tribunefasiliteter her, men nevnte Grünerhallen fungerer som bakteppe bak det ene målet. I tillegg var det kiosk med godt utvalg, 5. divisjon tatt i betraktning.

Så alt lå til rette for en flott fotballkamp i vårsola denne lørdagen. Da jeg og Silas, som arvingen heter, parkerte langs bilveien ved banen møtte vi straks på min kamerat, Markus, som jeg hadde invitert med på kamp. Sørlendingen, som for tiden studerer i Oslo, er sjelden vond å be med på kamp, og godt selskap langs sidelinjen er sjelden å forakte. Med en krabat på drøye tre måneder i vogna blir det jo litt indre fokus på kampen, men mellom mating og litt byssing fikk jeg også med meg det viktigste som skjedde ute på kunstgresset.

I den forbindelse må vi nevne Mikkel Brandsnes, som sendte vertene i føringen etter 23 minutter. Grüner, som er noe så sjeldent som er fotballag i lilla drakter, holdt på ledelsen til pause. Vi hadde vært innom kiosken innen den tid, så i stedet for å stå i kø der kunne Markus og jeg ta igjen noe av det tapte.

2. omgang var knapt i gang før Håvard Holm Bjørnebekk doblet vertenes ledelse, før Follos Niklas Schmidt-Løvlund ble sendt i dusjen noen minutter etter det igjen. Da lå egentlig det meste til rette for at poengene ble igjen i Oslo, og det var da også banehopper Ray Tørnkvist enig i som dukket opp og slo av en prat.

Max Emanuel Johnsen Engebrigtsen satte den siste spikeren i Follo-kista i det 80. minutt, og da står kampen igjen med 3-0 i historiebøkene. Da gjensto det bare å pakke sakene og krysse fingrene for at Silas ville ta livet med ro tilbake til Østfold. Jeg takket Markus for selskapet, og kan samtidig røpe at turen gikk såpass bra at det frister til gjentagelse. Silas har for øvrig i forlengelsen av dette fått egen bruker i Futbology-appen, og tar imot alle venneforespørsler der.

Neste stopp nå er Træff v Vard Haugesund i Molde 18. mai. Den gleder jeg meg ekstra mye til. Ikke bare vil jeg med det besøke ha fullført Eliteserien, 1. divisjon og 2. divisjon på herresiden, men det blir også min bane nummer 300 totalt.

For flere bilder fra Dælenenga Idrettspark og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane.