Hov Kunstgress

Endelig skulle jeg huke av en ny bane på lista igjen, etter en måneds tid siden sist.

Etter at jeg ble pappa i slutten av januar har det, som seg hør og bør, blitt litt mindre tid til å farte rundt til mer eller mindre obskure plasser for å se fotball på varierende nivå. Men denne flotte tirsdagskvelden hadde min kone invitert svigermor hjem på selskap, og også gitt meg grønt lys til å ta en kveld i Askim.

Jeg hadde allerede hintet frempå uken før at en tur til Hov Kunstgress hadde vært stas. For et par sesonger siden hadde jeg nemlig blitt utsatt for en bomtur til denne banen, med det som den gang het Korsgård IF. Jeg hadde med det noe ugjort i Askim denne tirsdagen, og all den tid fusjonskubben Askim Fotball spiller seriekamper på Askim Stadion, måtte jeg ta til takke med en treningskamp for å huke av denne banen.

Nå er jeg på ingen måte fremmed for treningskamper, så det var med godt humør og en digital bunke podkaster (som også hadde blitt satt litt på vent) jeg duret inn til Indre Østfold for å se generalprøven til nevnte Askim Fotball mot Klemetsrud IL, før årets 5. divisjon, Østfold.

Hov Kunstgress er tilknyttet Askim videregående skole, og det gir jo som regel en liten indikasjon på hva som venter meg av fasiliteter. Kunstgressbanen er inngjerdet med et kanskje i overkant høyt gjerde, men det hindrer da i større grad at bomskudd og sleivspark kommer helt på avveie. Ellers er det inntil skolebygget en trapp med en mindre platting i midten, der mange av dagens skuelystne tok plass. Jeg tok på meg rollen som dagens fjellgeit og besteg hele trappen, med et flott utsiktspunkt over banen som mål for øyet.

Der trivdes jeg godt i eget selskap, med de lune røstene til André Øyvåg og Mattis Moen i banehopperpodkasten Kald Kaffe som selskap, der de for anledningen gikk gjennom årets stadioner i 1. divisjon, eller OBOS-ligaen som det for tiden heter.

Jeg skulle få fysisk selskap også, for etter at Askims Payan Swar hadde åpnet målshowet dukket selvsagt banehopper Marius Helgå også opp. Vi rakk å slå av en liten prat, før han benyttet det som var igjen av naturlig sollys til å knipse noen bilder før pausen. Jeg fant tilbake min plass på den lille høyden, og der kunne jeg se både Sande Huue Borgås, Ole Herman Opås, Payan Swar igjen og Martin Langsæther tegne seg på scoringslisten. Med det gikk Askim til pause på hele 5-0, og jeg strenet til bilen for å lete frem et par hansker før de siste 45 minuttene.

Marius så seg fornøyd med sin bilderunde, og dermed kunne jeg se 2. omgang i hyggelig passiar med Tromsø-patrioten. Det passet enda bedre da Askim så seg fornøyd med dagens fangst, slik at pauseresultatet også står igjen som sluttresultat i historiebøkene.

Da bar det tilbake til bilen og hjem igjen til kone og barn. Det er jo unektelig svært hyggelig det også, selv om jeg setter stor pris på å kunne lure meg ut på en og annen utflukt mellom slagene. Dette ble for øvrig min bane nummer 297 totalt, og jeg kan nå for alvor begynne å planlegge et nytt jubileum som banehopper.

For flere bilder fra Hov Kunstgress og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter kontoen @paabortebane.