Hafslundbanen Kunstgress

Igjen fikk jeg innvilget søknad om å overlate kone og barn til seg selv på sykehuset, mens jeg tok en luftetur.

Etter at min kone og jeg kunne ønske arvingen vår velkommen til verden syv uker før termin, har vi stort sett levd på Kalnes sykehus i Sarpsborg. Om det var tvil før, har vi fått bekreftet at jeg får brakkesyken før fruen, men heldigvis er hun så grei at jeg får lov til å lufte meg en gang i blant. Det skulle jeg også denne mandagskvelden, med Hafslund IF som destinasjon. 

I den grad det finnes kontroverser innenfor fenomenet groundhopping, skulle jeg hoppe ut i den eneste jeg kan komme på i farta denne kvelden. Og det handler jo om hva som skal defineres som en ny bane og ikke. Det kan jo i utgangspunktet høres enkelt og greit ut.  Men for å bruke kveldens vertskap, Hafslund IF, som eksempel, har de to baner på klubbens anlegg. Om de skal defineres som én eller to baner, er vel da egentlig opp til hver enkelt. Jeg har som et utgangspunkt ansett slik tilfeller som én bane (selv om jeg har «syndet» ved noen tilfeller tidligere), men etter at andre banehoppere og appen Futbology har invitert enkelte av disse, i mangel av et bedre uttrykk, «doble banene» inn i varmen på totalen, har også jeg valgt å følge etter, sakte men sikkert.

Dette er på ingen måte en kampsak på meg, og det er meg heller ikke imot å kunne smykke banehopperlisten min med en par ekstra enkle besøk. Så var altså tilfellet i kveld, selv om jeg som nevnt har tillat meg slike besøk noen ganger før. Tilbake i 2017-sesongen så jeg Hafslund IF v Korsgård IF som en relativt fersk banehopper på klubbens gressbane. I kveld skulle jeg altså besøke en ny bane, kunstgressbanen som etter hvert har kommet til vis-à-vis nevnte gressbane på samme anlegg. Det positive med å besøke klubber på nye baner, er jo at jeg får et nytt gjensyn med klubber jeg ikke har vært hos på flere år, og det er jo hyggelig. 

Uansett, jeg troppet opp ved Hafslundbanen Kunstgress til min bane nummer 295 totalt, der hjemmelaget skulle måle krefter mot IL Borgar i en treningskamp før alvoret braker løs. Gradestokken lå på rundt null grader, så jeg pakket meg godt inn og holdt meg selv med selskap med en podkast på øret mens kamphanene på banen også gjorde sitt for å holde varmen.

Kunstgressbanen hos Hafslund er av det enkle slaget. Det er ikke så mye som laglederbenker langs linja, men det er satt ut noen benker til skuelyste. En liten høyde langs kortsiden der klubbhuset står hører også med, og det var her jeg tok plass for å bevitne begivenhetene noen meter over bakkeplan. 

Jeg har ikke for vane å legge ut om disse treningskampene i det vide og det brede, særlig ikke når det i tillegg er vanskelig å finne frem til hvem som scoret målene. Jeg oppsummerer med at 6. divisjonslaget Hafslund viste seg nivåforskjellen til 7. divisjonslaget Borgar verdig, og kunne til slutt innkassere en komfortabel 6-1-seier.

Med det strenet jeg til bilen, skrudde på det som var av setevarme, og vendte snuta tilbake til Kalnes sykehus. Jeg noterte som sagt bane 295 med god samvittighet, så får jeg heller bli slaktet fra banehoppere som er flinkere til å stå på krava enn meg selv. Etter at jeg ble far for en god måned siden må jeg nok regne med færre kamper fra tribuneplass i 2022-sesongen, men jeg får håpe at jeg klarer å runde 300 baner i løpet av året, om ikke annet.

For flere bilder fra Hafslundbanen Kunstgress og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane.