Sveum Idrettspark

Det ble også plass til årets første kamp i Norge denne helgen.

Min kone og jeg var i lystig lag hos et vennepar lørdag kveld, og da jeg i bilen på vei hjem så et 23-tall tilknyttet Twitter-appen på telefonen ante jeg at noe var på ferde. Jeg er ikke verdens mest aktive på Twitter, så når det skjer såpass mye er jeg ofte «tagget» i et kamptips fra en banehopper.

Så også denne gangen. LSK-supporter og banehopper Jørgen Knutsen tipset om en treningskamp i Brumunddal, som begynte såpass tidlig som kl. 12.30 søndag formiddag. Jeg lot meg friste til en utflukt på en ellers rolig første halvdel av søndagen. Da klokka vekte meg dagen etter var jeg fremdeles gira, og etter å ha brettet over kona som ikke så noen grunn til å forhaste seg satte jeg også bilen i gir i 10-draget. Frokost og morgenkaffe ble servert av nærmeste Shell-stasjon, og etter en fortreffelig biltur på drøye to timer med selskap fra et par podkaster, var jeg klar for å huke av årets første bane innenfor landets grenser.

Sveum Idrettspark er, etter det bildene viser, et flott anlegg. Jeg klarer derfor ikke å legge skjul på skuffelsen over at dagens kamp ble spilt på en helt «plain» kunstgressbane vis-à-vis hovedbanen. Selve stadionet har også kunstgress, så jeg regnet med at den fint kunne bli brukt. Det ble den altså ikke, og hadde jeg visst det på forhånd så hadde jeg nok spart dette besøket til en seriekamp.

Men nå var jeg uansett på plass, og det var også kamphanene i Moelven IL og Vind IL på det som til daglig er hjemmebanen til Brumunddal Fotball. Så kampen kunne jeg like gjerne bivåne, og da det for en gangs skyld ikke dukket opp noen kjente fjes langs sidelinjen kunne jeg kombinere kamp med en liten ørepropp med diverse underholdning på det ene øret.

Gjestene Vind IL fra Gjøvik så virkelig ut til å glede seg til sesongoppkjøringen. De valset fullstendig over vertskapet fra Moelv og rullet opp flere flotte angrep i løpet av 1. omgang. Kanskje jeg også er noe kamprusten som ikke noterte tidspunkt for målene og draktnummer på målscorerne. Jeg får grave litt de nærmere dagene og se om jeg kan finne ut hvem som sørget for at Vind IL ledet hele 0-4 i det jeg anslår å være røflig halvveis ut i omgangen et sted.

De siste minuttene holdt Moelven IL rent bur og kanskje var det da også noe i utbruddet til en frustrert MIL-spiller etter det ene målet: «Kom igjen a, gutta! Så dårlige er vi ikke!» Pausen brukte jeg til å bevege meg bort til hovedbanen for å holde varmen i kroppen. Det var fint vært i Brumunddal denne flotte søndagen, men gradestokken har sneket seg ned på blå side og det lå faktisk en del snø, så jeg priste meg lykkelig for at jeg slo fra meg tanken om enklere bekledning da jeg gikk ut på min snøfrie gårdsplass i morgentimene. Jeg fikk også noen minutter til å beundre den banen jeg håpet skulle huse dagens treningskamp, men jeg får la beskrivelsen av denne ligge til en senere anledning.

Lagene kom seg etter hvert ut på kunstgresset igjen etter en kortere pause enn det som er vanlig i serien. Jeg oppsummerer 2. omgang enkelt med at det gikk lang roligere for seg i målprotokollen. Pauseresultatet på 0-4 blir også stående igjen i historiebøkene som sluttresultat. Etter en liten vinterferie er det stas med treningskampene som starter opp igjen i slutten av januar. Helt det samme som seriespill vil det jo aldri bli, men noen nye baner på vinterstid takker jeg enkelt ja til.

Turen tilbake gikk som smurt. Jeg klarte heller ikke denne gangen å holde meg unna den sagnomsuste Shell-stasjonen på Espa. Med mat, boller og kaffe der, og selskap fra Jon Ludvig Hammer og co. i TV 2s sjakkstudio på anlegget, kunne jeg med glede holdt det gående i langt mer enn de to timene som krevdes for å komme meg hjem igjen. Alle turer må komme til ende, men om alt klaffer skal jeg ut på tokt igjen i midtuka som ligger foran.

For flere bilder fra Sveum Idrettspark og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane.