Berger Kunstgress

Ny dag, ny kamp og formen var tilbake.

Etter er par dager med litt dårlig form, var jeg, etter en rolig tirsdag, nå mer eller mindre tilbake på bena igjen. Jeg var hvert fall klar for en liten luftetur utpå kvelden. Nå hadde feberen også sluppet tak, og jeg kunne med god samvittighet unne meg et par timer utendørs etter å ha vært flink og holdt meg mye inne de siste dagene.

Riktignok med en liten vift dagen før, men da tok jeg hensyn og dro hjem tidlig. Uansett, jeg skulle denne dagen gi meg i kast med en tur til Nesodden IF. Den klubben har jeg besøkt før, og faktisk før jeg hadde satt meg inn i dette fenomenet som de kaller banehopping.

En barndomskompis av meg har nemlig dømt fotball i Østfold-pyramiden i, jeg holdt på å si en mannsalder, og jeg kan huske at jeg var med på tur da han dømte nettopp Nesodden mot Vålerenga 2 for mange år siden. Men banen teller likevel, selv om jeg nå kunne benytte anledningen til å ta et skikkelig bilde av hovedbanen.

Og hovedbanen er riktig å si. For det som trakk meg tilbake til Nesodden denne kvelden var todelt. For det første skulle de i dag spille kamp på kunstgressbanen, rett bortenfor stadionet. Dette skyldes sikkert det kalde høstværet og at gressmatta tåler det dårlig. Den andre grunnen var egentlig mangel på alternativer, for jeg pleier ikke å ile til disse banene som man kan argumentere for er samme anlegg.

Nå skulle jeg hvert fall huke av denne også, og det gjør jeg på min egen liste med god samvittighet. Kampen jeg skulle se var Nesodden IF mot nyervervelsen Gamle Oslo FK i 4. divisjon, avdeling 1, Oslo. Gamle Oslo hadde jeg sett tidligere denne sesongen, og de hadde rett og slett gjort en god figur.

Adam Larsen Kwarasey, som ikke bare har cupgull og seriegull med mitt favorittlag Strømsgodset, men nå også trener i Gamle Oslo FK, var nylig gjest i den fremragende podkasten Heia Fotball. Der meldte han at det var for tidlig for Gamle Oslo å rykke opp til 3. divisjon, og med fasit i hånd kan jeg meddele at opprykksplassen ble kapret av Grei. Kwaraseys menn var riktignok ikke snauere enn av de kapret 2. plassen, og kveldens kamp bidro godt til det. Nesodden på sin side på trygt (eller kjedelig?) plassert på øvre halvdel. Ingen dårlig plassering, men for langt opp til teten.

Hjemmelaget tok ledelsen etter en halvtime spill, men lagene rakk ikke å komme til pause før Gamle Oslo var à jour. Jeg hadde før det hentet inspirasjon fra klatreren Magnus Midtbø og karret meg opp på fjellknausen som kunstgressbanen nærmest er presset inntil. Utenom det er det noen sitteplasser på motsatt langside der lagene holder til, men ellers er det ikke rare greiene. Et større klubbhus og den slags er det selvsagt på området, med tanke på at klubben er knyttet til her. Men hva gjelder fasiliteter til selve kunstgressbanen, som her må betraktes som en slags reservebane, er ikke all verden.

Gamle Oslo lot seg ikke affisere på det, og i løpet av de siste 45 minuttene viste de hvem som var sjefene på banen. Kampen var i praksis punktert på stillingen 1-3 da kampuret bikket full tid. Lagene fikk faktisk med seg ett mål hver i løpet av overtiden, men 2-4 gir fremdeles B på kupongen og fremdeles tre poeng til gjestene.

Det var jo ikke tropevarme på Nesodden heller, så jeg strenet til bilen straks det var slutt. Bilturen hjem er bestandig trivelig med både setevarme, podkast og kaffekopp, så jeg rakk å glede meg til neste utflukt allerede før jeg var hjemme. Hadde jeg visst hvordan Sandefjord v Strømsgodset skulle utarte seg kvelden etter allerede da hadde jeg nok styrt min begeistring, men den kampen setter vi et stor parentes rundt i historiebøkene.

For flere bilder fra Berger Kunstgress og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane.