Ullevi (Sverige)

Ullevi (Sverige)

Endelig var bordet dekket for utenlandstur igjen!

27. september bør nesten bli en flaggdag. Etter halvannet år som har vært noe utenom det vanlige, var det endelig duket for å se fotball utenfor Norges grenser igjen. Det er ikke så lange turen til Göteborg fra Moss, men du verden hvilken følelse jeg våknet med denne morgenen.

Jeg skulle gjøre unna noen forpliktelser på hjemmekontoret, men hadde lagt opp til å kunne slutte et par timer tidligere denne dagen. Vikinghopperen var som vanlig ikke vond å be med som selskap, så etter å ha plukket opp Anders langs veien suste vi over grensen. Vi kostet på oss en liten stopp ved Nordby Shoppingcenter og en kaffe/røykepause etter det, før vi parkerte bilen i Göteborg. For en gangs skyld hadde vi god tid før avspark, og for en gangs skyld var det helt greit.

Det er en stund siden jeg har vært i Göteborg, og enda lenger siden jeg så kamp på Gamla Ullevi. Grunnen til at vi i dag var i Sveriges nest største by, var at den, skal vi kalle det sovende storheten, IFK Göteborg hadde søkt ly på flotte Ullevi, som ligger rett borti gata for deres vanlige hjemmebane og som hverken Anders eller jeg hadde på banehopperlista vår. At Gamla Ullevi egentlig er den nye også videre lar jeg forbigå med en lite flir om munnen, men om jeg kjenner min turkamerat rett så vil han gi sine lesere et grundig innblikk i den historien når han omsider kommer så langt i sine blogginnlegg. Da er den oppfordringen gitt til de historieinteresserte, så jeg kan nøye meg med å begrunne valget av dagens kamparena.

Hvorfor dagens Allsvenskan-kamp mot Kalmar skulle gå på nettopp Ullevi var vi vel ikke helt sikre på da vi satte oss til bords på Ullevi Thaikök for en matbit. Men vi lot det være for en stakket stund mens vi fortærte godsakene, før vi endelig var klar for kamp i utlandet igjen.

Ullevi er et råflott anlegg som umiddelbart falt i smak hos undertegnende. Anlegget ble åpnet i 1958, og har i dag en publikumskapasitet på rundt 43 000. Så mange ville det ikke bli til dagens kamp, men at Ullevi har over dobbelt så stor publikumskapasitet som Gamla Ullevi er som nevnt grunnen til at vi endte opp i Sverige denne dagen. Disse koronarestriksjonene gjorde det nemlig slik at IFK Göteborg bare ville fått inn noen få tusen på sin daglige hjemmearena, mens de på romslige Ullevi kunne ta inn så mye som 10 000 tilskuere, om jeg husker riktig, og likevel overholde gjeldene reglement. Det skulle vise seg at vi kom i grevens tid også, for dette var siste hjemmekamp før den bortkomne sønn kunne vende hjem igjen.

Ullevi har en stilig oval fasong. Langsidene er bygd veldig høyt opp, og kortsidene ditto lavt, slik at man faktisk kan stå ute på gata og se mange av benkeradene på langsidene. Hva gjelder kapasitet kunne det selvsagt blitt utnyttet bedre med like romslige kortsider, men det gir jo om ikke annet anlegget en stilig utforming i tillegg til at «tapt» kapasitet på kortsidene tas igjen på langsidene. Hadde det ikke vært for diverse sperringer kunne vi spasert rundt hele anlegget da vi kom innenfor portene. Men vi skulle holde formen likevel, for jeg hadde nemlig sikret oss plasser på øverste benkerad. Derfra hadde vi panoramautsikt over hele banen og deler av bylivet utenfor. På motsatt langside sto «ULLEVI» skrevet inn i blåe og røde seter. Med unntak av et par mindre ensomme og forlatte ståfelt er hele stadion fylt med seter. Om jeg skal trekke noe får det bli for løpebanene rundt banen. Nå er jo ikke Ullevi primært et fotballanlegg for tiden, og kanskje er det nettopp friidrett og den slags som er skyld i at naturgresset får ligge i fred og om så er tilfelle så er vi skuls.

IFK Göteborg er jo et kjent navn for fotballinteresserte. De fleste nordmenn som er gamle nok vil kanskje huske de best for å ha vunnet UEFA-cupen to ganger på 80-tallet, mens de fleste trøndere kanskje husker de best for noen Champions League-feider tilbake på 90-tallet. I dag er det tilsynelatende langt frem til glitter og stas for änglarna, som faktisk er faretruende nære å rykke ned fra den øverste divisjonen. I så måte var dagens kamp for Kalmar FF svært viktig.

Både Anders og jeg karret oss opp til toppen av Ullevi med helsa i behold. Der kunne vi hvert fall ikke klage på utsikten, og som en bonus gikk vi også klar av regnet som etter hvert gjorde sin varslede inntreden. Supporterne holdt et godt trøkk gjennom kampen på motsatt side, men det var ikke nok til å hindre at Romário Sipiäo sendte gjestene i ledelsen etter drøye kvarteret. 0-1 sto seg til pause, og da unnet vi oss en ekstra runde rundt de delene av anlegget hvor vi slapp til. Utover i 2. omgang fant vi tilbake til plassene våre som var såpass mange meter over havet at vi nesten kunne utfordra Drillo til en quiz. IFK Göteborg kunne utfordret Kalmar også, men Jonathan Ring doblet gjestenes ledelse etter en time og da blir denne kampen husket for tre poeng til gjestene og pipekonsert fra sine egne til vertskapet.

Vi fant veien ut og unnet oss til og med en liten matstopp på vei hjem også. Kona hadde for lengst søkt husly hos ei venninne for nattet så jeg hadde det ikke travelt med å komme hjem, og når sant skal sies var det veldig stas å være på tur igjen. Men alle turer må komme til en ende, og etter å ha sluppet av Anders på veien kom også jeg meg hjem til slutt.

Det ble en noe tung tirsdag, men jeg trøstet meg med at allerede på onsdag skulle jeg over til Berger på tur. Det er kanskje tidenes beste timing på en jobbreise til Vestlandets hovedstad, for da skulle jeg nemlig få med meg åpningen av splitter nye Åsane Arena. Mine nærmeste kjøper fremdeles ikke helt at det var tilfeldig, men jeg kan med hånda på hjertet si at det var rein, skjær flaks.

For flere bilder fra Ullevi og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-profilen @paabortebane.

IFK Göteborg 0 - 2 Kalmar FF

Målscorere

0-1 Romário Sipiäo 17'
0-2 Jonathan Ring 60'


Turnering: Allsvenskan (nivå 1)

Tilskuere: 6 384

Dato: 27.9.2021

Underlag: Naturgress


Antall besøk: 1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *