Rosselandbanen

Det var klart for kamp på hjemstedet til selveste Erling Braut Haaland.

Denne torsdagen gjorde jeg unna de fleste forpliktelsene på hjemmekontor før lunsj. Noen telefonsamtaler hadde jeg spart for en lengre biltur, for jeg skulle nemlig benytte meg av bakketransport helt til Rogaland denne dagen.

Jeg skulle møte noen kollegaer for et arbeidsmøte på Sola lufthavn, Stavanger, dagen etter. Denne gangen skulle jeg droppe flyet, både for å treffe en kompis og for å huke av et par nye baner i samme slengen.

Dagens selskap til kveldskampen bor i Sandnes, og hadde således langt kortere vei enn undertegnede til Bryne. Men for å gjøre en lang historie kort, klarte jeg å beregne kampstart på Jæren kl. 20.00 ganske godt. Etter en lang og trivelig kjøretur rakk jeg innom en lokal sjappe for å få i meg noe middag, før jeg navigerte meg frem til Rosseland Ballklubb. Mer kjent er kanskje naboklubben Bryne FK, og enda mer kjent enn de igjen er nok Brynes store sønn: Erling Braut Haaland.

Denne kvelden var det dog langt til Champions League og Ballon d’Or-nominasjoner, men de fremmøtte håpet nok på å se noe «dryling» fra heltene i oransje. Tradisjon tro parkerte jeg utenfor anlegget nokså tett på kampstart. Denne gangen ble det ufrivillig nærme, og jeg hadde knapt kommet meg innenfor portene før Lura IL åpnet målkontoen allerede i kampens første spilleminutt.

Da var scenen satt! Jeg benyttet det som var igjen av naturlig dagslys til å knipse et bilde av anleggets høyreiste klubbhus ved kortsiden der jeg entret anlegget. På terrassen her hadde et solid knippe av dagens rundt 50 tilskuere tatt plass. På denne terrassen var det også en kiosk inne i klubbhuset. Etter nevnte middag i sentrum, måtte jeg selvsagt innom der å lure til meg en kaffekopp før jeg gikk for å møte kjentfolket.

De møtte jeg på en liten gressvoll bak målet. Der fikk vi god oversikt over spillbanen og målene med oransje nett. God oversikt hadde også de som sto på gressvollen langs den ene langsiden. Her var også laglederbenkene, sammen med en to trinns betongsats, som noen fant det for godt å hvile kroppen mens de koset seg med lokal breddefotball.

Ikke bare skulle vertene komme à jour etter 20 minutter, men de tok også med seg en ledelse inn til pause etter at Andreas Aarrestad Time dunket inn ledermålet fem minutter før hvilen. Det var en fartsfylt 1. omgang der gjestene fra Sandnes også klarte å få Hicham Billa utvist etter snaue halvtimen.

Lagene gikk til pause, og da kunne Filip og jeg, sammen med hans utkårende, Marianne, konsentrere oss om skravlinga i enda større grad. Det er alltid hyggelig å se gode venner igjen, og da kan man jo også med litt god samvittighet glemme kampen i noen minutter av gangen.

Men det var ingen grunn til å ikke følge 2. omgang. Rosseland økte ledelsen etter 51 minutter, da Svein Arne Monsen utnyttet et straffespark til det fulle. Litt spenning ble det da Mohamad Junet Hassan Ahmed ble tomålsscorer for Lura med et drøyt kvarter igjen. Det skulle ikke bety noe i lengden, for Rosseland satte den berømte spikeren i kista bare tre minutter senere.

Dermed endte det 4-2 på Rosselandbanen, og vi kunne sette kursen mot Sandnes hvor jeg hadde søkt husly for natten. Dette trodde jeg skulle bli turens eneste kamp, men lite visste jeg da om all moroa jeg skulle koke sammen etter jobb dagen etter.

For flere bilder fra Rosselandbanen og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-profilen @paabortebane.