Manglerudhallen

En innholdsrik lørdag startet innendørs i Oslo.

For første gang skulle jeg se hele tre fotballkamper på en dag. Først skulle jeg se to breddekamper på nye baner i Oslo, før kvelden skulle avsluttes med hovedkamp hjemme på Marienlyst i Drammen.

Først ut var Manglerud Star. De hadde jeg besøkt før, men siden sist har klubben flyttet inn i Manglerudhallen. Det skal visstnok være fordi kunstgresset på banen utendørs er i dårlig stand, og i så måte søker de nok bare midlertidig husly under tak. Men det er jo mer enn nok for sånne som meg, for jeg var nå klar for årets andre innendørskamp.

Jeg steg inn i Manglerudhallen omtrent da dommeren blåste i gang oppgjøret. Tribunefasilitetene er på den ene langsiden. En betongtribune i noen trinn som strekker seg langs hele sidelinjen er beholdningen. Denne er bygd litt opp i høyden, så når man har karret seg opp trappen og funnet en plass er det god oversikt over banen i fugleperspektiv. Laglederbenkene er for en gangs skyld på samme side som publikum, og med det kunne engasjerte trenere by på litt underholdning underveis.

Vertene i grønt tok imot Gamle Oslo FK til dyst i 4. divisjon, avdeling 1, Oslo, denne dagen. Gamle Oslo hadde til og med Adam Larsen Kwarasey med på trenerbenken, som selvsagt er mest kjent for å ta seriegull med Strømsgodset tilbake i 2013.

Nå var det langt til banketter og gullrus i Elvebyen, og kanskje føltes det enda lenger for den gamle keeperkjempen da Markus Norheim Cham sendte Manglerud Star i føringen allerede etter fem minutter. Gamle Oslo skulle kommer à jour før kvarteret var spilt. Både Manglerud Star og Gamle Oslo rakk å tegne seg på scoringslisten en gang til før pause, og dermed sto det 2-2 halvveis.

Det var dårlig med kiosk i hallen, så jeg tillot meg å hente ei vannflaske i bilen i pausa. En klubbrepresentant stussa for øvrig litt da jeg spurte om de tok inngangspenger. «Er det vanlig i 4. divisjon?», kontret han hvorpå jeg kunne opplyse «det er ikke uvanlig å ta 50 kroner i Akershus-avdelingen». «Nei, det gjør ikke vi. Vi vil heller ha folk på tribunen», smilte han lurt, før jeg fant min plass igjen på tribunen.

For å gjøre en lang historie kort, ble det et mål til hvert av lagene i 2. omgang også. Dermed endte oppgjøret 3-3. Jeg skulle videre, så jeg så de siste minuttene i døråpningen for å unngå kø på parkeringsplassen. På vei ut ble jeg gjenkjent at en kar jeg ikke hadde møtt før, og det kommer jeg nok aldri til å bli vant til selv om det utelukkende er stas å hilse på nye likesinnede.

Dommeren blåste i fløyta for siste gang, og da strenet jeg til bilen. Jeg skulle nemlig videre til Rommensletta for ny kamp, og den skulle attpåtil spilles utendørs. Et og annet kjent fjes dukket også opp der, men mer om det siden.

For flere bilder fra Manglerudhallen og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane.