Fjellhamar Stadion

Endelig var seriespillet i de lavere divisjonene også i gang.

Det var nå en god uke siden Strømsgodset hadde slått Hønefoss ut av cupen. Jeg hadde lagt bak meg en uke som hadde plass til lite fotball, men den første mandagskvelden i august skulle jeg bruke ute på tur.

Etter et par feiende flotte cup-kamper var det nesten litt sånn «tilbake til hverdagen»-følelse da jeg tok med meg racerbilen for å besøke nok en bane i Akershus-pyramiden. Som nevnt tidligere skulle det bli noen turer til denne 4. divisjonsavdelingen fremover, og først ut var Fjellhamar FK.

Det var duket for serieåpning i 4. divisjon, og om man ikke var spent før en serieåpning til vanlig så var det på tide å bli det nå. Turen for meg er jo, om ikke halve kosen, så er det hvert fall god stemning med min faste kaffestopp på Shell Storebaug i Moss før podkaster stort sett er underholdningen underveis.

Vel frem på Fjellhamar Stadion kapret jeg den siste parkeringsplassen rett utenfor inngangen. Det hører fortsatt med å registrere at man står utendørs langs en sidelinje i våre dager, men etter å ha gått med på det uten å lage et større nummer var jeg klar til kamp.

Fjellhamar Stadion er slett ikke verst til å huse 4. divisjon. Jeg blir møtt av et større klubbhus der Fjellhamar-logoen er klistret på veggen. Det er også klubbens slagord, hvis forkortelsen FFK utgjør grunnlaget for: Fellesskap, fair play og kompetanse. På siden som var vendt mot banen var det snekret sammen med liten tribune som jeg liker å kalle det, eller en fryktelig bred trapp som kanskje noen andre ville kalt det.

Det var snaue 100 tilskuere på plass til serieåpningen, og brorparten slo seg ned på hovedtribunen, som vi også kan kalle det. Det gjorde jeg også, og med åpen kiosk i tillegg var alt klart til en serieåpning av det sjeldne. Jeg sikter selvsagt til at fjorårssesongen gikk fyken for 4. divisjon av grunner som jeg helt sikkert ikke trenger å gå i dybden på.

Ellers er det ikke andre fasiliteter på Fjellhamar Stadion enn laglederbenkene på motsatt langside. Kunstgresset har for øvrig også funnet veien til Fjellhamar. Kampprogram hadde de tatt seg bryet med å trykke opp. Det skal de ha mye skryt for og bør være et eksempel til etterfølgelse. Jeg måtte også trekke litt på smilebåndet da de hadde ryddet plass til å ha med tabellen for avdelingen før seriestart. Ikke var den alfabetisk heller, så jeg lurer litt på hva slags system de har brukt der.

Men nok om det! Jeg kunne satt penger på at hverken Fjellhamar eller Raumnes & Årnes var i sin livs form, men det var stas å se at breddefotballen endelig er i gang igjen. Kampen i seg selv skal jeg ikke legge ut om i det vide og brede. Jeg skal faktisk gjøre det så kort som å oppsummere med at det ble 0-0, og for å trekke frem det positive så var poengfangsten i gang for begge aktører.

Kommentaren til Ulf fra Karl & co. kommer jo også til minne når en fotballkamp ender 0-0. Karl var rimelig opprørt på Ulf da han avslørte at en kamp Karl så i reprise endte 0-0 før den var ferdig. Den legendariske styrelederen kunne da supplere med: «Det tror jammen det var 0-0 til pause og, jeg.»

0-0 ved både pause og fulltid var det også på Fjellhamar, og med det kunne jeg returnere sammen vei som jeg kom fra. Nok en fotballkveld var over, men det var ikke lenge før jeg skulle ut på tur igjen.

For flere bilder fra Fjellhamar Stadion og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane.