Telavåg Stadion

Det ble en flott ramme på stadionbesøk nummer 250.

Min kone og jeg har fremdeles base på Sotra, selv om vi naturlig nok også beveger oss inn til Bergen på dagtid. I går hadde jeg vært vitne til et historisk lokalderby, og selv om dagens oppgjør ikke var like spektakulært på papiret var det likevel verdt et besøk.

På dette tidspunktet hadde breddefotballen fått grønt lys til å starte opp igjen, noe som første til at det poppet opp en rekke godbiter underveis på vår ferietur. Telavåg v Nest-Sotra var således ikke en del av mine opprinnelige planer, men da vi uansett var i området og ferdige med dagens strabaser, fikk jeg grønt lys til en utflukt også denne kvelden.

Jeg stussa litt da jeg så at Nest-Sotra hadde stablet på bena et A-lag igjen. For de som måtte lure på grunnet til det, er jo svaret at nyvinningen Øygarden FK tok over både navn og  lisens og sikkert enda noen formaliteter fra det Nest-Sotra-laget som spilte i 1. divisjon så sent som i 2019. Men nå var altså de grønne og hvite fra Sotra tilbake, men jeg fant ikke en ledig klubbrepresentant i løpet av kampen som kunne fortelle meg mer om veien frem til der vi er i dag.

Jeg ankom Telavåg Stadion noen minutter før kampstart, og falt pladask for tribunen med en gang. Først ble jeg møtt av et flott inngangsparti, etterfulgt av et hvitt klubbhus som delvis skjulte skjønnheten i bakhånd. Der hadde de nemlig reist en lekker betongtribune md 7-8 trinn, der øvre halvdel også er smykket med røde plastseter.

Å kalle det VIP blir å dra det noe langt, men på øverste rad kunne fiffen også slå seg ned i litt flottere stoler, som tilsynelatende var plassert der av mangel på andre alternativer. En betongvegg bak tribunen gir litt ly for vinden, og med en klubblogo også klistret på gir det en flott inntrykk av at dette er hjemmet til en klubb. Særlig i Oslo-gryta kan jo det være en mangelvare noen ganger, der enkelte anlegg ikke akkurat renner over av identitet og tilhørighet. Med tak over deler av tribunen i tillegg var det rett og slett en lekker liten sak som gjør nytten og vel så det.

Ellers er naturgressmatta omringet av flotte omgivelser. Bak det ene målet er det en høy gressvoll, som jeg tok motet til meg og besteg i håp om å se kampen i fred og ro fra fugleperspektiv. Det skulle vise seg å være verdt klatringen, selv om jeg også måtte innom både kiosk og tribune underveis i kampen.

Så skal jeg komme til dagens innrømmelse, som må være mitt store bunnpunkt som banehopper. Jeg noterer vanligvis litt fra kampene for å ha litt kjøtt på benet til blogginnleggene. At jeg ikke har noen punkter fra denne kampen, tyder derfor på at det endte 0-0. Og en skulle tro at resultatet er en statshemmelighet også, for jeg har ikke vært kar om å finne noe som helst av oppdateringer fra klubbene. Når dette i tillegg er to og en halv måned og en rekke kamper siden, har jeg ikke annet valg enn å stole på notatblokka mi og anta at dette oppgjøret endte målløst. Dette er selvsagt ikke holdbart, og om noen fra kampen skulle lese dette må de mer enn gjerne hjelpe meg med dette mysteriet.

Omgivelsene var det uansett ikke noe å si på. Telavåg Stadion var absolutt et jubileum verdig, som bane nummer 250 totalt. Som dere skjønner blir det ikke all verden til kampreferat herfra, annet enn at Nest-Sotra tilsynelatende er i gang med eget seniorlag igjen.

For flere bilder fra Telavåg Stadion og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-profilen @paabortebane.

Telavåg IL 0 - 0 Nest-Sotra FK

Målscorere


Turnering: Treningskamp

Tilskuere: 70

Dato: 8.7.2021

Underlag: Naturgress


Antall besøk: 1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *