Storstadion

En skikkelig godbit sto på programmet den første dagen i juli.

Under gårsdagens utflukt til Eidsberg i Østfold, fikk vi bekreftet fra Sandefjord BK at de hadde invitert IL Runar til et byderby på rålekre Storstadion dagen etter. Når slike anledninger byr seg må jeg skru på sjarmen hjemme for å få grønt lys til fotballtur to kvelder på rad. Min supersnille livsledsager hadde som vanlig ikke noe problem med det, og dermed kunne jeg melde Anders Johansen at vi hadde nye planer på gang.

Storstadion i Sandefjord er en av de virkelig gode bitene i konfektesken. Den brukes dessverre ikke så mye som den burde lenger, så da de historiske Sandefjord-lagene Sandefjord BK og IL Runar skulle måle krefter i en treningskamp, var dette en god anledning som noen til å endelig besøke det flotte anlegget. At dette anlegget ikke brukes av Sandefjord Fotball i Eliteserien burde jo være straffbart, men det får vi la ligge nå.

Det var hverdag og jeg hadde ikke tatt ferie ennå, så jeg hadde forpliktelser på dagtid som måtte gjennomføres før jeg kunne ta plass på cruiset mellom Moss og Horten. Min turkamerat for dagen hadde benyttet anledningen til å reise tidligere over til Horten, så etter å ha navigert meg frem til utestedet han befant seg på, kunne vi etter hvert sette kursen mot Sandefjord.

I en alder av 30 år kan man argumentere for at det er på tide å sjekke om været dit jeg skal er det samme som der jeg drar fra, men da vi ankom hvalfangerbyen måtte jeg nok en gang traske ut i kortbukse i regnvær som kom og gikk gjennom hele kampen. Men jeg lot ikke det stoppe min begeistring, for etter å ha registrert vår ankomst og møtt på Marius og Elisabeth, kunne jeg trosse været og unne meg en runde rundt dette mesterverket av et stadion.

Langs den ene langsiden strekker hovedtribunen seg, selv om selve tribunen strekkes videre rundt den ene kortsiden. På langsiden er det montert blå plastseter, mens det går over til en ren ståtribunen i svingen bak det ene målet. Den romslige ståtribunen i nevnte sving må jeg si er rosinen i pølsa, hvis eneste minus er løpebanene mellom slik at avstanden til banen bli noe lang.

Klubbhuset finnes også på langsiden sammen med hovedtribunen, og på terrassen der var vi heldigvis velkomne til å søke ly under tak gjennom kampen. På de to andre sidene av banen er det ikke noe tribunefasiliteter.

Kveldens aktører var som nevnt Sandefjord BK og IL Runar og det er disse to klubbene som har, du kan velge mellom æren eller skylden, for at Sandefjord Fotball så dagens lys i 1998. Rent sportslig var det sikkert ikke så dumt med tanke på at de er i Eliteserien i dag, så kan det jo diskuteres i andre forumer om klubben har lykkes i å engasjere lokalmiljøet på den måten de ønsker.

Men vi skulle altså tilbake til røttene, og i likhet med andre treningskamper velger jeg å fatte meg i korthet hva gjelder kampreferat. Underholdningen kan vi ikke utsette noe på, og med godt selskap på tribunen og kaffe i kiosken ble det en helaften i Sandefjord. Ballklubben, som for ordens skyld var kveldens hjemmelag, stakk til slutt av med seieren med hele 6-4.

Da dommeren blåste av bataljen var jeg snar med å spinne ut på E18 for å rekke en ferje fra Horten, og kan avslutningsvis røpe at det gikk fint og jeg med det kom meg hjem til anstendig tid. Et smytte av et stadion kan føres på banehopperlisten, men det hindret meg ikke i å snart være på veien igjen.

For flere bilder fra Storstadion og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane.