Eidsberg Stadion

Ny dag og ny treningskamp, denne gangen i Østfold-pyramiden.

Det var ikke mer enn to dager siden jeg hadde en utflukt til Kløfta, men jeg lot meg likevel lure med til Eidsberg i Indre Østfold for å huke av en av få baner jeg mangler i Østfold. Når sant skal sies trengte ikke min trofaste «partner in crime», Anders Johansen, å jobbe veldig hardt for å få meg med heller, hvis det i det hele tatt var han som kom opp med ideen først.

Det ble ikke full arbeidsdag på hjemmekontoret denne dagen, for jeg måtte nemlig innom tannlegen i Fredrikstad for å bøte på gammel sløvhet, og når jeg uansett var i Plankebyen var Anders’ krypinn et fint sted å plukke opp banehopperen.

Vi bevilget oss god tid inn til Eidsberg, der vi både hoppet innom Hafslund IFs bane for en titt, sendte en solid porsjon biffsnadder ned på høykant og stoppet innom et vannhull i Eidsberg, før vi var klare for kamp.

Vi hørte dommeren blåste i gang oppgjøret mens vi var på parkeringsplassen, og jammen plukket ikke Mysens sisteskanse ut kveldens første ball fra målet også mens vi trasket langs veien bak målet for å ta oss inn på anlegget.

På nevnte vei mellom kortsiden og skolebygget ble vi møtt av en lekker promenade med klubbens flagg vaiende langs det simple gjerdet som tilsynelatende mest var satt opp for syns skyld, og kanskje også hindre noen rånere i å la seg friste til å teste brekket på gressmatta.

Vi tok oss etter hvert til motsatt langside fra der vi ankom, og der finner vi anleggets eneste fasiliteter i form av et lite bygg som huset kiosk og sekretariat. I tillegg til noen benker som var satt ut til fritt bruk, må også den strøkne gressmatten nevnes med noen ord. Det lar seg gjøre med ordentlig gress fremdeles, og det er vel en dårlig skjult hemmelighet at undertegnede setter stor pris på nettopp det. På motsatt langside var for øvrig laglederbenkene plassert.

Ellers var det flere likesinnede som hadde fått nyss i bataljen på Eidsberg Stadion, for det tok ikke lang tid før vi møtte på både Marius Helgå, Jørgen Knutsen og flere til, slik at det ble riktig så trivelig i solskinnet.

I likhet med tidligere treningskamper legger jeg ikke all min stolthet i å beskrive disse kampene i detalj, og særlig ikke når det av ulike grunner går såpass lenge mellom kamp og innlegg. Men vi fikk servert en real målfest med hele 2-8 som sluttresultat, og for en gangs skyld ble kampen spilt i den mer kjente 2×45-varianten.

Delegasjonen med banehoppere koste seg både med kampen og med hverandres selskap underveis, så før vi visste ordet av det mente dommeren at nok var nok og vi måtte bryte opp. Min reisekamerat for dagen har som vanlig orden i sysakene, og jeg får gi han ros for å grave frem målscorerne for kvelden, for det er jammen ikke bare enkelt i disse treningskampene.

Da gjensto bare hjemturen, og den brukte vi til å planlegge nok en utflukt. Den skulle bli av det mer lukrative slaget, tross en treningskamp, men mer om det siden. Jeg fikk satt Anders av på en busslomme, som tok siste etappe i eget selskap, mens jeg duret tilbake til Moss mens jeg klekket ut en slu plan for å få grønt lys på hjemmebane til nok en breddekamp kvelden etter.

For flere bilder fra Eidsberg Stadion og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane.