Bakkedalen Kunstgress

Kløfta IL ble neste stopp, denne sommeren da fotballen for alvor ruller igjen.

Selv om pre-season, som vi kaller det på godt norsk, er lovlig lang for lagene nedover i divisjonene, er det om ikke annet stas at vi endelig kan bivåne dette vakre spillet fra sidelinjen igjen. Det hadde jeg planer om å gjøre i Kløfta denne flotte mandagen.

Det ble noen kamper på undertegnede før ferien, og etter en toukers bilferie med kona og overraskende mange kamper da også, er jeg nok en gang skikkelig i bakleksa hva gjelder reisebrev fra turene. Det bærer jo innleggende også dessverre preg av, men jeg får nå gjøre det jeg kan for å blidgjøre det som måtte være av faste lesere her inne.

Jeg lot hvert fall bilen frakte meg til Kløfta som jeg ikke forbinder med noe annet enn idrettslaget på stedet og en gammel flamme fra min pure ungdom. Og av hensyn til både ektefelle og formålet med denne bloggen skal vi utelukkende holde oss til førstnevnte i denne omgang.

Bakkedalen Kunstgress er det formelle navnet på banen som er en del av Kløfta Idretts- og Aktivitetspark, som prydet skiltet jeg ble møtt av på min ferd fra en parkeringsplass ved skolen like ved.

Bakkedalen Kunstgress er ikke nødvendigvis et anlegg som vil stå igjen på min Topp 10-liste, men de har kostet på seg en liten tribune med tre rader, fylt med blå plastseter, som de skuelystne kan benytte seg av langs sidelinjen. Et bygg på motsatt langside er det også, som huser toaletter, kiosk og den slangs, og med det utfører i grunn anlegget oppgaven det er satt til å gjøre.

Skjetten SK stilte seg opp på motsatt banehalvdel for å teste formen denne kvelden. Jeg fant et ledig sete på tribunen etter min bilderunde, og skal ærlig innrømme at jeg smugtittet på dagens EM-beholdning underveis.

Det å bli gjenkjent på breddekamper er kanskje noe jeg ikke kommer til å bli vant med, men jeg er veldig glad for at Sören Döpker tok motet til seg og hilste på underveis i kampen. Tyskeren som har gjort nordmann av seg viste seg å være et meget trivelig bekjentskap, og jeg ble sittende og prate med banehopperen gjennom hele kampen.

Med tanke på at kampen er såpass lenge siden, det er en treningskamp og info/fakta om slike kamper fra klubbene stort sett er nokså begrenset, nøyer jeg meg med å oppsummere selve kampen i korthet. Det kan nevnes at de også her valgte å gå for den noe utradisjonelle 3×30 minutter, så ref. min forrige tur det kan se ut til at flere velger kortere omganger og flere pauser for å få dratt i gang sveiva skikkelig.

Gjestene fra Skjetten var ikke snauere enn at de, om ikke tok med alle poengene, så gikk de hvert fall seirende ut av bataljen med 1-2. Da var det bare for meg å takke Sören for praten, og finne veien tilbake til bilen som skulle frakte meg tilbake til mitt nyinnkjøpte palass i Moss.

For flere bilder fra Bakkedalen Kunstgress og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-profilen @paabortebane.