Heming Kunstgress

Breddefotballen ruller igjen, og det må selvsagt overværes fra tribuneplass.

Nå har det seg altså slik at de høye herrer på Stortinget har bestemt, at voksne folk som vil spille fotball på sin egen fritid skal få lov til det. Og da har ikke breddeklubbene vært sene med å sette opp treningskamper, før seriespillet under 2. divisjon etter planen skal starte i begynnelsen av august.

IL Heming er et av de mer kjente lagene i Oslo som jeg ennå ikke har besøkt, og da de inviterte Ready til treningskamp på Heming kunstgress tenkte jeg at det bare var rett og rimelig at jeg ble med på den festen. Nå har det seg slik at min kone og jeg har vært på flyttefot de siste par ukene. Så selv om jeg har klart å snike til meg overraskende mange kamper har jeg altså ikke funnet tid til å skildre mine opplever på mer enn mindre obskure plasser man kan se fotball. Så det er bare å beklage til det som måtte være av faste lesere av denne bloggen, men nå som flyttingen er unnagjort har jeg satt med fore å ta igjen det tapte også her.

Vi spoler altså tiden en drøy uke tilbake da jeg tok med meg min trofaste følgesvenn på fire hjul til hovedstaden. Velvillig som alltid tok den meg denne gangen trygt frem til IL Heming, som er et kjent klubbnavn innenfor idrettens verden. Idrettslaget kan mer enn bare å sparke ball, og en av de mer kjente navnene som mange forbinder med Heming er kanskje skiløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen.

Men i dag hadde ikke jeg kommet for å se hverken stafett eller sprint, men A-laget på herresiden som skulle spille en ordentlig fotballkamp for første gang på lange tider. Jeg parkere utenfor anlegget noen minutter før kampstart, og kunne skue det ruvende bygget som dekker store deler av den ene langsiden og som også dominerer anlegget. I tillegg til å huse garderober, kiosk og en hel del annet til andre idrettsgrener, kunne man også ta seg opp på en slags balkong og bivåne kampen fra fugleperspektiv.

På vei mot dette bygget kunne jeg se at to karer allerede hadde tatt plass. André Øyvåg har meget fortjent fått sine minutter i rampelyset i det siste, etter at han gikk(!) fra Lillestrøm til Kristiansund (ja, du leser riktig) etter å ha, hva skal man si, tapt et veddemål med seg selv, og i samme slengen samlet inn en god slump riksdaler til et veldedig formål. Etter å ha fulgt turen til André på Twitter, var det også stas å møte pilegrimen i person for første gang. Marius Helgå var selvsagt også på plass, og selv om det ikke gir særlig mer enn 1.10 i odds på en god dag, er det alltid hyggelig å prate fotball i 2×45 minutter med den meriterte banehopperen.

Da kunne kampen også begynne, og det var nesten ikke så den rakk det en gang før Heming satte årets første kule i kassa etter bare 25 sekunder. Utenom bygget jeg allerede har beskrevet er det ikke andre fasiliteter knyttet til fotballbanen på stedet, men Hemings representanter må nevnes, for de gjorde altså «det lille ekstra» som vi gjerne kaller det og spanderte en kanne svart gull på et par kaffetørste banehoppere. Slikt fortjener både stjerne i margen og noen Vipps-kroner i klubbkassa. Og Ready var ikke snauere enn å dunke inn 1-1 før halvtimen av passert etter en nydelig angrep, så vi måtte sette fra oss koppen igjen og applaudere en god prestasjon selv om vi sto blant Heming-folk.

Det skulle bare stå seg noen få minutter, før Heming var tilbake i føringen etter 32 minutter. Jeg har ikke vært kar om å grave frem målscorere fra denne kampen (kanskje ikke lagt hele sjela i det heller), men den slags får vi sikkert orden på til seriespillet. 2-1 skulle stå seg til pause, og da var det på tide å sjekke ståa i EM før lagene kom tilbake på matta.

Jeg nøyer meg å loggføre at 2. omgang endte målløst, men at selskapet underveis var upåklagelig. Da var det bare hjemturen igjen etter en flott fotballkveld, men det skulle ikke vare lenge før jeg igjen var på veien igjen, klar for å erobre nye jaktmarker.

For flere bilder fra Heming Kunstgress, sjekk ut Instagram- og Twitter-profilen @paabortebane.