Vigernesjordet

Treningskamp mellom to reservelag, en helt vanlig mandag formiddag, kan klaffe med fleksible arbeidstimer.

Det er en uke siden treningskampen mellom Lillestrøm 2 og Stabæk 2 ble sparket i gang på Vigernesjordet utenfor LSK-hallen. Banen fungerer til daglig som et treningsfelt for Lillestrøm SK slik jeg forstår det, men i dag skulle det altså spilles en kamp her.

Jeg hadde akkurat lagt bak meg en jobbhelg i Nordlysbyen Alta. Jeg ramlet inn døra i 23.00-draget, og hadde allerede da planer om en utvidet lunsjpause denne mandagen. Innboksen var ikke krise, ei heller anropsloggen på telefonen, så jeg kunne uten dårlig samvittighet ta med meg bilen til LSK-land for noen rolige timer denne mandagen og heller ta igjen det tapte utover ettermiddagen på hjemmekontoret.

Som svoren Strømsgodset-supporter hadde jeg ikke noe problem med å finne frem til Åråsen, verre var det med de gode minnene fra denne plassen. Nå skulle jeg ikke bruke denne dagen på å sørge over tidligere fadeser som bortesupporter på storstuen, men heller traske fordi LSK-hallen som mange toppklubber på Østlandet søker ly i gjennom vinteren, også fordi praktfulle Lillestrøm Stadion og bort til Vigernesjordet.

Vigernesjordet kan oppsummeres veldig kort. Det er en naturgressbane som er gjerdet inn, hvis tilskuere er henvist til utsiden av dette. Langs den ene langsiden der reservebenker (nesten en liten overdrivelse) er plassert, er det også satt opp et stillas der en kameramann hadde våget seg til toppen for å forevige bataljen som skulle utspille seg i høstsolen. At det er naturgress er vel det eneste positive å ta med seg, i tillegg til det faktum at det var en nye bane som ene og alene var grunnen til at jeg bevilget meg to timer i Lillestrøm denne mandagen.

Rundt 30 tilskuere fant vel veien, noen kom og noen gikk, så ikke godt å si hvem som var med hele veien. Den meritterte groundhopperen Ray Tørnkvist hadde også fått nyss i at det var kamp på gang, men da han fant noen andre å prate med valgte jeg like godt å fortsette på podkasten som jeg hadde i øret underveis.

Det var altså to reservepregede lag, i form av Lillestrøm og Stabæk, som benyttet anledningen til å få en gjennomkjøring. Hadde dette vært to A-lag i 3. divisjon så hadde de ikke hatt lov til dette, hvis jeg har forstått disse reglene riktig, men siden dette da er reservelag av klubber som holder til over 3. divisjon, selv om reservelagene spiller på nevnte nivå, så var det altså fritt fram.

Den debatten lar jeg ligge her, og fokuserer heller på at det var et aldeles nydelig høstvær, feiende flott fotball ute på gressmatta og en mer enn godkjent podkast på øret som alle bidro til at dette ble en riktig så hyggelig mandag formiddag i eget selskap.

Med tanke på hva slags kamp dette er, velger jeg å oppsummere enkelt. Det sto 0-0 til pause, og etter hvilen ble Erik Botheim matchvinner for gjestene etter et lekkert hodestøt. Det var ikke lett å finne tidspunkt for målet, og da jeg heller ikke noterte det selv tar jeg sjansen på at rundt 75 minutter stemmer sånn passe. Om lykken står meg bi er det kanskje noen som leser dette og kan gi meg eksakt tidspunkt.

Etter kampslutt vendte jeg tilbake sammen vei og så meg fornøyd med både turen og kampen. Med dette er jeg også à jour med bloggen for en gangs skyld, og denne gang teller jeg til 231 baner fordelt på 18 land. Noen flere håper jeg det blir før året er omme, og i den anledning utelukker jeg slett ikke at det blir en midtukekamp i OBOS-ligaen kommende uke.

For flere bilder fra Vigernesjordet og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen og Twitter-kontoen «paabortebane.»