Brattvåg Stadion

Med stengte bortefelt i Eliteserien, er FFK-kamper rundt om i det ganske land en fin erstatning.

I den grad jeg har noe nr. 2 lag i Norge, er Fredrikstad det nærmeste jeg kommer. Ikke bare er min kone født og oppvokst i byen og jeg selv har bodd der noen år, men min ene forlover og flere andre i nær vennekrets er fra Plankebyen. Det har ført til at jeg siden tenårene har holdt en lite øye med aristokratene, og all den tid de har surret rundt på nivå 2 og 3 de siste sesongene har det vært uproblematisk å frekventere Fredrikstad Stadion parallelt med bydelsklubben fra Gulskogen i Drammen som selvfølgelig står mitt hjerte nærmest når det kommer til fotball.

Det faktum at jeg de siste årene har fått gleden av å bli kjent med FFK-supporter og groundhopper Anders (Vikinghopper) har også vært medvirkende til å holde FFK-praten varm gjennom sesongen. Så var det dette «korona-året» 2020, da. Som Strømsgodset-supporter har det ikke vært råd å se favorittlaget fra tribuneplass på fremmed gress, og med ett hederlig unntak (bortsett fra treningskamper før sesongstart) har også kampene på Marienlyst gått uten undertegnede på betongtrinnene bak målet i den gamle klokkesvingen.

På nivå 3, den såkalte PostNord-ligaen, avdeling 1, der er det ikke nødvendigvis like stor interesse for alle lagene. Så da den sovende storheten fra Fredrikstad skulle på langtur til Brattvåg, i det som nå er en del av Ålesund kommune, klarte nettopp Anders å friste både meg og min trofaste Škoda Octavia med på tur med groundhopping i fokus.

Nå skal det sies at han ikke trengte å kontakte John Christian Elden for å få hjelp med gode argumenter for en slik tur, og vi bestemte oss til og med for å kjøre opp til vakre Ålesund by dagen før for å gjøre en skikkelig tur ut av det.

Streiken i kollektivtransporten ble avblåst i grevens tid, så etter litt forsinkelser som dessverre har blitt mer regelen enn unntaket, var Anders på plass på togstasjonen i Moss og vi kunne vende snuta mot Sunnmøre.

På vei nordover fikk jeg introdusert min turkamerat for de berømte Espa-bollene, vi unnet oss en rast ved Lillehammer Olympiapark, kjørte forbi filmsettet til denne Tom Cruise-filmen og bevilget oss generelt god tid før vi parkerte utenfor First Hotel Atlantica i god tid før det ble mørkt.

Der unnet vi oss en middag ute i høstværet, før jeg hadde samvittighet nok til å la min reisekompis klare seg selv utover kvelden mens jeg besøkte en kamerat fra Drammen som har flyttet til Jugendbyen på sine «eldre dager».

Vel, vi får la helgens strabaser for øvrig ligge og heller flytte fokus til det som denne bloggen tross alt er ment å handle om. Etter en flott formiddag i Ålesund skulle vi nå forflytte oss til Brattvåg. Der inntok vi dagens middag og møtte på en håndfull andre tilreisende fra Fredrikstad. Det var litt frem og tilbake med daglig leder i Brattvåg IL om vi i det hele tatt skulle få billetter til kampen, men det var åpenbart flere som hadde fått innpass.

Vi ankom Brattvåg Stadion i grei tid før kampstart, og det må sies at omgivelsene imponerte like mye, om ikke mer, enn selve stadionet. Vi parkerte på parkeringsplassen mellom den ene kortsiden som var fri for tribunefasiliteter og Brattvåghallen, som ifølge en lokal kar huser en 9-er-bane som kommer godt med gjennom vinteren. På vår høyre hånd fantes anleggets eneste tribune. En romslig betongtribune med overtak og kledd i blå og hvite plastseter som står i stil til klubben farger, selv om fargen gul også preger draktene. På motsatt langside står trenerbenkene. Bak det andre målet finnes et klubbhus et stykke bortenfor banen, samt en lekker grind som er utsmykket med klubbens navn. Kan minne litt om noe som likner på Pors Stadion i Porsgrunn, for de som måtte ta den referansen.

Bak tribunen ligger en lekker naturgressbane til pynt, men bak der igjen gir noen praktfulle fjell et nydelig bakteppe til Brattvåg Stadion som sammen med nevnte bakteppe ser ganske så lekker ut, spør du meg. Så får det bare være at de spiller på kunstgress, når det naturlige dekket som sagt ligger en dårlig langpasning unna.

På dette tidspunktet hadde Fredrikstad fremdeles til gode å avgi poeng denne sesongen, etter 12 spilte runder, og var i praksis allerede klare for opprykk. Allerede etter 15 minutter var aristokratene i gang igjen, og 0-1 ble signert Henrik Kjelsrud Johansen. Da fryktet kanskje noen på Brattvåg Stadion at dette skulle bli stygt, men hjemmelaget gjorde sine saker bra de også. 0-1 skulle stå seg til pause, så det var et forventningsfullt publikum som stilte seg i kioskkø med en pålagt meter avstand mellom hverandre.

Etter hvilen skaffet Ola Ormset Husby balanse i regnskapet allerede i det 48. minutt. Om hjemmelaget hadde stukket av med alle poengene hadde ikke det vært et direkte ran, men to minutter før fulltid fikk serielederen tildelt et straffespark som i beste fall kan diskuteres. Maikel Nieves uttelling fra krittmerket kan derimot ikke diskuteres, og da avsluttet FFK en fotballkamp med full pott for 13. gang denne sesongen på like mange forsøk.

Når disse linjene skrives vet vi at IL Hødd ble det berømte bananskallet på Fredrikstad Stadion runden etter, men all den tid rødbuksene kom tilbake på vinnersporet igjen borte mot Tromsdalen runden etter blir nok det tapet bare av akademisk interesse når regnskapet skal gjøres opp til slutt.

Vi takket spillerne for kampen, men Anders og jeg var ennå om lag ni timer unna å takke hverandre for turen. Derfor så vi heller ingen grunn til å drøye det noen lenger i Brattvåg, men strenet heller rett til bilen for å starte på den lange hjemturen.

Turen tilbake må sies å være like trivelig, så da jeg satte Anders av i Fredrikstad var vi begge enige om at dette med hell kunne gjentas. Jeg håpet i det lengste på at FFK skulle få IL Hødd borte i dette sluttspillet om opprykk for å huke av Høddvoll, men med fasit i hånd vet vi jo at det skulle vise seg å bli hjemmekamp.

Og da takker nok jeg for meg for reisende FFK-supporter denne sesongen og satser heller på å huke av en bane eller to i OBOS-ligaen før vi igjen skal ringe jula inn og ønske oss en 2021-sesong med fulle tribuner av julenissen.

For flere bilder fra Brattvåg Stadion og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen og Twitter-kontoen «paabortebane».