Årvoll Kunstgress

Kamp nummer to for kvelden skulle spilles i nærheten av gamle jaktmarker.

Jeg hadde akkurat sett Amazon Grimstad ta seg videre til første ordinære runde i NM på bekostning av Øvrevoll Hosle. Som jeg skrev i forrige innlegg valgte jeg den kampen fordi jeg har kjentfolk på Amazon-laget og således familiemedlemmer av vedkommende som også skulle se kampen. 

I lys av det valgte jeg å fire litt på egne krav hva gjelder å møte opp til kampstart. Jeg ble igjen litt på Hosle for å prate med Magnus og Kathrine, og vi ble stående såpass lenge at jeg nesten revurdere om jeg skulle kjøre via Årvoll.

Da vi omsider brøyt opp landet jeg på at jeg skulle ta turen til Årvoll Kunstgress, og om jeg er klin ærlig med meg selv så var det vel egentlig aldri en reell fare for at jeg skulle kjøre rett hjem. Nå er det jo stas å se det «riktige» hjemmelaget på slike baner, så jeg ser ikke bort ifra at jeg tar meg en tur til senere, men om det er et år man ikke skal være kresen på fotball fra sidelinjen så er det jo i dette «korona-året» 2020. 

Årvoll Kunstgress ligger en spasertur unna Bjerke Travbane, og på baksiden av den bodde jeg i Økernveien gjennom studietiden. Nå skulle jeg ikke bort dit for å bli emosjonell og savne den flotte tiden, men til nevnte bane for å se Grei Kvinner Elite v KIL/Hemne Kvinner som også skulle kjempe for retten til å spille 1. runde i NM. 

Grei har jeg faktisk sett ved et par anledninger før, da nevnte Amazon-venninne bodde i Oslo og spilte for laget fra Groruddalen. Nå så jeg derimot ingen grunn til å sympatisere med Oslo-laget lenger, så det var ikke krise for meg at det sto 0-1 på tavla da jeg ankom anlegget og «vippset» meg inn med nye 100 kroner. Det som derimot strider litt imot det jeg står for som banehopper er at jeg kom nesten en halv time for sent til kampen, men det får bare være så får jeg heller besøke Årvoll IL en gang neste år om jeg føler for det.

Årvoll Kunstgress er heller ikke til å få vann i munnen av. Langs den ene langsiden er det en liten provisorisk tribune kledd i røde plastseter. Ved siden av er det et mindre murbygg som fungerer som bod og garasje og sikkert enda flere praktiske formål. Taket på dette bygget er flatt, og gir med det rom for både tilskuere som vil se kampen fra fugleperspektiv og gir fin utsikt for kamerafolk som også i dag var på plass.

Ellers er det en liten gressvoll bak motsatt mål av der jeg entret banen. Ellers er det ikke fasiliteter annet enn at det bærer litt preg av å ligge vegg i vegg med en skole.

Men tanke på min sene entré var det ikke veldig overraskende at 0-1 holdt seg til pause. Jeg valgte noe så sjeldent som å stå over kioskbesøk i pausen. Jeg kjente at det snart var på tide med litt mat i skrotten, men i stedet for å søke lykken i pølsebua ventet jeg heller til etter kampen for å unne meg et stopp på Circle K-stasjonen som lå rett borti gata.

Da var det bare å vente på at jentene skulle få igjen pusten og legge en slagplan for de siste 45. Trønderne doblet sin ledelse ved Mari Smevoll i det 75. minutt, og da så det ut til å være avgjort. Egentlig like greit, for jeg var ikke kjempegira på ekstraomganger med tanke på at kampstart var så sent som kl. 20.00. 

Litt svett under jakka ble jeg derfor da Marlene Young reduserte etter 88 minutter, men KIL/Hemne skulle holde unna og dermed var det siste laget til 1. runde klart.

Jeg takket for meg og unnet meg som sagt en rast på bensinstasjonen før jeg hadde igjen en times tid i eget selskap bak rattet før nok en fotballkveld var ved veis ende.

For flere bilder fra Årvoll Kunstgress og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen og Twitter-kontoen «paabortebane».