Arkicon Arena Flekkerøy

Arkicon Arena Flekkerøy

Med Flekkerøy huket av, mangler jeg faktisk bare Sotra SK for å fullføre 2. divisjon, avdeling 2.

Kona mi, Lise, skulle denne helgen på tur med et par barndomsvenninner, og jeg var med det overlatt til meg selv. Nå legger ikke jeg meg ned og gråter av den grunn, men saumfarte heller de terminlistene vi har i dette noe trassige fotballåret.

2. divisjon, avdeling 2, visste råd, i form av oppgjøret Flekkerøy IL v Levanger FK. Da sørlandsklubben også la ut de få billettene de har lov til å selge på nett og jeg fikk kloa i én av disse, var det aldri tvil om hva jeg skulle bruke lørdagen på.

Litt selskap hadde likevel vært hyggelig, og min groundhopper-kompis Anders (Vikinghopper) var som vanlig ikke vond å be med på tur og ny bane.

Vi ble enige om å møtes 10.30-overfarten til Bastø Fosen for å ha litt god tid sørover, men Vy ville det dessverre annerledes for da Anders omsider var på plass i Moss var det bare å innse at det ble med 11.00-avgangen i stedet.

Da ble det naturlig nok litt mindre tid enn planlagt, men vi hadde god kontroll da vi unnet oss hver vår solide porsjon biffsnadder på Pizzeria Campino i Sannidal, i Kragerø kommune. Bilen fikk også det påfyllet den trengte for å frakte oss siste biten sørover, og før vi visste ordet av det var vi på plass i Kristiansand.

Der unnet vi oss nok en rast på et lokalt vannhull, mens vi ventet på at klokka skulle tikke mot kampstart kl. 17.00. Litt tid trengte vi også ned til idylliske Flekkerøya, men ankomst noe særlig mer enn 10 minutter før kampstart så vi ikke helt poenget med. 

Vi tok oss inn på anlegget som for tiden bærer navnet Arkicon Arena Flekkerøy i hjørnet mellom den ene langsiden og kortsiden der kiosken også finner sted. Nå kan jeg sette hele sparekontoen min på at «Arkicon Arena Flekkerøy» ikke blir overskrift når Anders skriver innlegg fra turen på sin blogg, men det er jo som vanlig litt artig å se tilbake på alle de ulike navnene som har blitt klistret på fotballanlegg gjennom årenes løp.

Uansett, på vår venstre hånd hadde vi langsiden der klubbhus og den slags hadde sin plass. En liten betongtribune med plastseter hadde de også spandert på denne langsiden, men det var plass til flest folk på motsatt side. Der finnes en større betongtribune, kledd i plastseter og med en naturlig «forlengelse» bak i form av asfaltert vei og skråning som går over til en lite fjell der publikum også kan nyte det som skjer ute på kunstgressbanen. Bak det ene målet, samme side der vi tok oss inn, er det også et artig lite byggverk med utsikt over banen som kunne gjort seg som både kommentatorboks og bortetribune, men som nå ser ut til å bare forfalle. I kroken bak kiosken så vi også konturene av noen som kunne likne på en gammel klassisk ståtribune, men den gjør heller ikke nytte for seg slik dagens anlegg fremstår. Bak det andre målet er det blottet for fasiliteter, men anlegget er likevel både funksjonelt og flott, nivået tatt i betraktning.

Som de seriøse banehopperne vi er måtte vi selvsagt knipse noen bilder av anlegget. Da vi var på vei over til motsatt langside plinget Twitter i lomma, der banehopper Marius Helgå (Bombaball) meldte om at han hadde fått øye på oss. Og ganske riktig, da jeg løftet blikket igjen skimtet vi en smørblid banehopper, som vi straks holdt med selskap etter å ha besteget tribunen.

Der ble vi for å se kamp og prate litt løst og fast om fotball underveis. Sørlandet bød også på det som var igjen av sommervær, så det ble alt i alt en trivelig omgang med fotball og prat, selv om det fremdeles sto 0-0 på tavla da dommeren signaliserte at det var på tide med en hvil.

Etter en kjapp tur innom kiosken i pausen var vi klare for 2. omgang, og her skal jeg hoppe rett til det 90. minutt. Det gikk nemlig mot en målløs affære, men det var før Dardan Dreshaj bestemte seg for å avgjøre kampen til fordel for hjemmelaget med et skikkelig brassespark. Om det gikk via stolpe, keeper eller noe annet var vi litt usikre på der vi sto, men målet var jo uansett alene verdt inngangsbilletten og vel så det.

Et aldeles praktfullt mål fikk, jeg holdt på å si heldigvis, lov til å være avgjørende for at alle poengene ble igjen på Sørlandet denne deilige lørdagen. Marius skulle videre for å se Egersund IK dagen etter, men der har både Anders og undertegnede vært før, riktig nok på hver vår kamp, så vi ga oss i kast med de samme milene og den samme veien som vi kom fra. 

Vi kom noe sent til Moss, men det jeg trodde ble en liten svipp til Fredrikstad for å slippe av Anders hjemme i hans nye palass, ble til både skravling i stua til vår felles bekjent, Jon Erik, før det sannelig også ble en liten tur innom den nye kåken til min turkamerat. 

Omsider kom jeg meg hjem til et klokkeslett som ikke likner noen ting, men hva gjør vel det etter enda en kjempetur med fotballkamp og ypperlig selskap. Bakdelen er at jeg nå ikke får fred i sjela før jeg har besøkt Sotra SK, og med det fullført avdelingen. Men det får jeg se på senere.

For flere bilder fra Arkicon Arena Flekkerøy og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen og Twitter-kontoen «paabortebane».  

Flekkerøy IL 1 - 0 Levanger FK

Målscorere

1-0 Dardan Dreshaj 90'


Turnering: PostNord-ligaen, avdeling 2

Tilskuere: 200

Dato: 5.9.2020

Underlag: Kunstgress


Antall besøk: 1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *