Bryne Stadion

Bryne Stadion

Sommerens siste fotballkamp ble en skikkelig godbit i regntunge Rogaland.

Som jeg nevne i forrige innlegg var jeg nå hjemme igjen for noen arbeidsdager i det som etter planen skulle være sommerens siste ferieuke. Noen ganger må man bidra med det som trengs, og denne gangen var det bare for noen dager. Kona hadde jeg satt igjen i Trøndelag, for hun skulle ha siste ferieuka med venninner i bil og telt.

Jeg på min side hadde gjort unna mine forpliktelser onsdag ettermiddag, og da skulle jeg manøvrere racerbilen over Haukeli for å slå ihjel de siste feriedagene med en av mine bedre kamerater som holder til på Haugalandet. Det vil si jeg skulle hjemover allerede lørdag formiddag, dels fordi jeg etter en innholdsrik og lang ferie var klar for å ha søndagen i selskap med sofaen og en buffé av en sportssøndag. Men jeg hadde også bitt meg merke i at den gamle storheten Bryne FK skulle spille hjemmekamp lørdag ettermiddag.

Av hensyn til denne bloggens innhold og idé skal jeg nå foregripe begivenhetene og røpe at jeg både lot meg friste og var én av 200 heldige utvalgte som fikk tilbud om å kjøpe billett til bataljen. De som ligger midt på karakterskalaen i norsk geografi har da allerede skjønt at E134 og Haukeli tilbake blir en kronglete rute for å få med seg en fotballkamp på Jæren, men som den rutinerte banehopperen jeg er hadde jeg selvsagt alternativ rute klar.

Etter noen alltid like trivelig dager på Haugalandet satte jeg nå kurset sørover, og via ferjestrekningen Arsvågen – Mortavika. Jeg duret elegant gjennom oljebyen Stavanger (hvert fall kommunen) og innom Sandnes for en kaffekopp hos et vennepar der, før jeg endelig parkerte bilen sentralt i Bryne som selvsagt ønsket meg velkommen med en real regnskur.

Bryne FK er jo et navn som klinger godt i norsk fotball, så selv om den gamle NM-mesteren nå er nede på nivå 3 og aller mest kjent for å ha fostret Erling Braut Haaland er dette et anlegg jeg har hatt på ønskelisten min over lengre tid. Jeg sløste ikke med tiden der jeg småjogget mot stadionet i regnet, men jeg stoppet selvsagt opp for å ta bilde av den karakteristiske hvite undergangen som frakter Vy-tog på sine skuldre og er dekorert med Bryne FK-logoer og slagordet «Ett liv – en klubb». Om ikke annet så var det ly for regnet noen få meter denne dagen, og med det samme jeg så rundt hjørnet på andre siden kunne jeg glemme regnet og begjære det flotte stadionet som møtte meg.

Det er deilig å møte et anlegg på nivå tre der det aldri er tvil om hvilket lag det huset. Det skulle jo være en selvfølge det, men det er dessverre ikke alltid det går så tydelig frem som her. Etter en ny bilderunde kunne jeg stille meg i køen, fortelle hva mine foreldre valgte å kalle meg da jeg ble født, få bekreftet at jeg hadde betalt på forhånd og stige inn på anlegget i grei tid før kampstart.

Bryne Stadion domineres av den store hovedtribunen jeg nå sto midt i hjertet av. Trinn i betong, dekt i plastseter, i hovedsak røde, men også ispedd hvite som ikke helt tilfeldig formet bokstavene «BFK».

Omtrent midt på tribunen finnes både kiosk, kommentatorbod og andre oppholdsrom som kommer godt med. På venstre hånd, når man ser mot banen, strekker tribunen seg ekstra «dypt» inn, som vi sjeldent ser her til lands. En rålekker «detalj» på tribunen, som gir den skikkelig karakter av den typen jeg faller pladask for. Uten å dra sammenlikningen for langt, kan det minne om noen eldre tribuner f.eks. i England, men nå skal jeg være forsiktig så jeg ikke hisser på meg de anglofile blant oss. Jeg tok hvert fall plass helt inne i kroken på denne siden av tribunen og hadde ypperlig utsikt over naturgressmatta som var travelt opptatt med å ta til seg så mye vann som mulig slik at det kunne spilles fotballkamp oppå den. Hovedtribunen har også tak over, med unntak av de første seteradene som var overlatt til seg selv i kamp mot regnbygene. Ifølge klubbens egne hjemmesider har Bryne Stadion, på dette nivået, en godkjent kapasitet på «ca. 4 000 tilskuere», men rekorden fra 1980 lyder 13 621.

På motsatt langside finnes en mindre tribune med noen få trinn i tre, om ikke langsynet mitt spilte meg et lite puss. På den siden hadde noen prinsippfaste medlemmer av supporterklubben B-gjengen trosset regnet og stilt seg opp med trommer og flagg. Bak målene er det for øvrig dårlig med tribunefasiliteter, med unntak av klubbhus og garderober i det ene hjørnet. Og med det var det klart for oppgjøret Bryne FK v IF Fram Larvik (som jeg forresten ikke er helt sikker på om fremdeles bruker «Larvik» som en del av navnet, eller om det bare sitter igjen på folkemunne. Får komme til bunns i det en gang).

For de som leste forrige innlegg ringer det nok en bjelle når jeg nevner navnet Joacim Emil Godhei Holtan. Han var i scoringshumør i forrige serierunde da jeg i likhet med Bryne var på besøk hos Nardo. Allerede etter ni minutter var Holtan i gang også på eget gress. Som om ikke det var en dårlig nok start for gutta fra Vestfold og Telemark, som det nå heter, presterte de også å få målvakta utvist etter 37 minutter. Da blir det naturlig nok blytung for et Fram-lag som allerede er i trøbbel i avdeling mot et Bryne-lag som rett og slett er i stand til å gå hele veien i år.

Det så ut til at de skulle komme unna med 1-0 i sekken inn til pause, men da vertene først doblet ledelsen i det 43. minutt, før de også la på til 3-0 i det 45., da var kampen i realiteten avgjort ved halv tid.

Det skulle bli en innholdsrik 2. omgang likevel, for selv om poengene var sikret så var ikke Bryne ferdig for dagen. Holtan fullførte sitt hat-trick i det 53. minutt, før Thierry Dabove fikk æren av å avslutte dagens målshow med å sette sitt andre og Brynes femte, med drøyt 10 minutter igjen å spille.

Jeg hadde faktisk ikke mer enn tiden og veien for å rekke siste ferje fra Horten til Moss ved midnatt, så jeg tillot meg å rusle noen minutter før full tid for å unngå kø i Bryne sentrum, og deretter måtte kjøre om Oslo. Jeg gikk hvert fall ikke glipp av mål de siste minuttene, og med fasit i hånd så var det veldig deilig å spinne inn på ferjekaia i Horten før siste båt fraktet helgens natteranglere over til den andre siden av fjorden.

Da er jeg for en gang skyld à jour med bloggen, men allerede førstkommende helg blir det utflukt til Sørlandet så jeg er nok snart på etterskudd igjen.

For flere bilder fra Bryne Stadion og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen og Twitter-kontoen «paabortebane».

Bryne FK 5 - 0 IF Fram Larvik

Målscorere

1-0 Joacim Emil Godhei Holtan 9'
2-0 Thierry Dabove 42'
3-0 Joacim Emil Godhei Holtan 45'
4-0 Joacim Emil Godhei Holtan 53'
5-0 Thierry Dabove 78'


Turnering: PostNord-ligaen, avdeling 2

Tilskuere: 200

Dato: 1.8.2020

Underlag: Naturgress


Antall besøk: 1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *