Nissekollen Kunstgress

Det ble et siste kromspring i Trøndelag før ferien var over for denne gang.

Oppdrag «Norge på langs» gikk bokstavelig talt mot veis ende, hvert fall det vi skulle tilbakelegge i fellesskap. For selv om undertegnede må hjem for å jobbe noen dager, hindrer ikke det fruen i å bli igjen i Trøndelag for en ekstra ferieuke med et par venninner.

Enden på denne visa ble at jeg satte fra meg min livsledsager på avtalt adresse i Levanger, mens jeg pent måtte finne meg i å holde meg selv med selskap derfra og hjem til Moss. Nå synes ikke jeg det er så ille som jeg kanskje gir uttrykk for her, og særlig ikke når det innebærer at jeg får med meg en ekstra kamp i Trondheim.

For det var Trondheim, og nærmere bestemt Nissekollen Kunstgress, som var eneste planlagte stopp på ferden sørover. Hit hadde også mannen bak bloggen Nordic Stadiums meldt sin ankomst, men han var ikke å se da jeg parkerte en tapper og utholdende Škoda Octavia noen gode langpasninger unna langt mer meritterte Lerkendal Stadion.

Men i ettermiddag skulle det ikke dreie seg om seriegull, Champions League eller arven etter Nils Arne Eggen, men 2. divisjonsoppgjøret Nardo FK v Bryne FK. Skjønt, det med arven etter Eggen ligger det kanskje noe i, for er det én ting trøndere er konservative på så er det hvordan man spiller fotball, uten at det nødvendigvis er noe negativt.

Etter hvert dukket ikke bare sørlendingen med blogg og kamera også opp, men han hadde jammen lurt et pressekort rundt halsen også for å sikre seg tilfelle pågangen i disse «korona-tider» skulle bli for stort. Vi ble stående i hyggelig passiar som to av bortimot de 200 som hadde lov til å komme inn.

Noen fra Jæren hadde også tatt turen. De fikk en særdeles hyggelig start på kampen, for både Joacim Emil Godhei Holtan og Bjarne Damsgård Langeland rakk å tegne seg på scoringslisten før det var spilt et kvarter. Da fryktet nok noen og hver at dette kunne bli stygt (eller stas), men Marius Sandvik sørget for fornyet spenning med sin redusering etter 32 minutter spill, som også skulle stå seg til pause.

Nissekollen Kunstgress er slett ikke så verst til å være 2. divisjon. Anleggets eneste lille tribune er midt på den ene langsiden. En liten tretribune med røde plastseter gir hvile til det som sannsynligvis er brorparten av tilskuere til vanlig. Et høyreist klubbhus, som også holder god standard nivået tatt i betraktning, hører også med ved inngangen av anlegget. Ellers er det lite annet en laglederbenker på motsatt side av nevnte tribune, og en gressvoll rundt deler av banen som også setter sitt preg på anlegget. Jeg parkerte for øvrig på andre siden av E6 som går langs anlegget, og med gangbro over motorveien ga dette en flott utsikt over stadionet på vei til kamp. 

Også denne gang måtte noen riksdaler byttes inn med litt lørdagsgodt for anledningen, og med en trivelig og pratesalig kar som betjente kasseapparatet var det plutselig klart for mer fotball.

Selv om Bryne fikk en god start på 1. omgang, var det nå vertenes tur til å fyke ut av startblokkene. Arne Gunnes sørget for balanse i regnskapet etter 56 minutter, og det så ut til å holde helt inn. Bryne ville det likevel annerledes, og med sin senere scoring, to minutter før slutt, ble Godhei Holtan tomålsscorer og kveldens store helt. En solid seier for Bryne, som i etterkant også har vist at de har stablet på beina et solid lag til årets sesong. Pr. 1. september ser det ut til at Bryne, Vard Haugesund og Sotra skal gjøre opp om opprykk, men det er få poeng ned til lagene som jager bak og lenge igjen av sesongen så vi får overlate spådommene til de som har greie på odds og den slags. 

Etter kampslutt var det bare å finne tilbake til bilen og sette nesa sørover. Jeg hadde allerede avtalt med mine foreldre at jeg skulle overnatte i Drammen. Før det ble det en hyggelig tur, og en litt dyrere tur enn først antatt. Etter den søte kløe komme som kjent den sure svie, og det fikk jeg merke i form av en fotoboks på Løten som et par uker senere kunne avsløre at det gikk noen kilometer for fort på vei hjem. Da ble det noen shilling til felleskassa også, men den har det da sannelig gått en del ut av det siste halvåret også, så det kom helt sikkert godt med.

En trivelig ferie var da over, og med hele fire fotballkamper fra tribuneplass må jeg si meg meget fornøyd med den biten også. Likevel skulle det ikke gå veldig lenge før jeg igjen var på farta for å se fotball fra tribuneplass.

For flere bilder fra Nissekollen Kunstgress og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen og Twitter-kontoen «paabortebane».