Fløya Arena

Dagens andre kamp i Tromsø var en seriekamp i 1. divisjon for kvinner.

Som jeg avsluttet forrige innlegg med, så rakk jeg å si hei til fruen og raske med meg noe lunsj i Tromsø sentrum. Etter kampslutt i Tromsdalen hadde jeg nå en times tid på å komme meg til Fløya Arena.

Der skulle jeg se hjemmelaget Fløya mot Amazon Grimstad, der min talentfulle venninne, Kathrine, startet på benken for gjestene fra Sørlandet. Med kjente fjes på banen er det ekstra stas å følge med fra tribunen, og det var jo også mye av grunnen til at jeg ville skvise inn en ekstra kamp denne dagen.

Min livsledsager skal også ha skryt for å la meg holde på med dette her, selv på vår fellesferie. Ellers kom jeg også frem til at definisjonen på tillit i et ekteskap må være noe i nærheten av å la en fotballgal ektemann se like fotballglade jenter i fri utfoldelse, og i tillegg være alene på tur.

Men for å holde oss til fotballen her da. Jeg ankom Fløya Arena, og parkerte på en større grusplass foran en hall som hører til anlegget. På venstre side av hallen skuet jeg banen, hvis en mindre betongtribune med overtak og grønne plastseter er det mest iøynefallende. Kiosk og toaletter finnes bakerst på tribunen, i bygget som går i ett med selve tribunen. Sittetribunen er noe løftet opp, slik at laglederbenker er plassert «under» nederste seterad.
Ellers rundt banen er det ingen tribunefasiliteter.

Mens herrelaget til Fløya sliter som jumbo på nivå 3, har kvinnelaget nok med å holde seg på nivå 2. Jeg håpet naturlig nok at de ikke skulle få noe gratis i dag, og det var også gjestene fra min gamle hjemby, det vil si jeg har bodd i Grimstad i et skoleår, som åpnet best. Cathrine Dyngvold tegnet seg på scoringslisten allerede etter fire minutter. Da var vi noen få som storkoste oss på tribunen. Jeg klarte etter hvert å sette den nevnte baguetten fra Tromsø sentrum til livs, og kunne etter det ta meg til kiosken og kjøpe inn en påspandert kaffekopp fra Kathrine som en takk for at jeg tok turen.

Slik settes selvsagt pris på, og det var også minst like hyggelig at jentene fra «det blide sørland» var de eneste som hadde gjort mål da lagene ble blåst inn til pause. 

Ledelsen skulle holde en stund utover i 2. omgang også, men i det 70. minutt sørget Vilde Bratland for balanse i regnskapet for vertene. Til slutt skulle mitt bekjentskap også få noen velfortjente minutter, men det var dessverre ikke nok til at alle poengene ble med i bagasjen tilbake til Kjevik. 1-1 skulle stå seg til slutt, og etter at jeg ble igjen for å skravle litt bar det tilbake til sentrum for å plukke opp Lise så vi kunne fortsette vår ferd mot Nordkapp. Jeg kan i etterkant røpe at vi kom oss helt dit, og jeg kan også røpe at jeg skulle få med meg en kamp til i Trøndelag før ferien var over.

For flere bilder fra Fløya Arena og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen og Twitter-kontoen «paabortebane».