Myrdal Gress

Myrdal Gress

Endelig åpnes det så smått for fotball fra tribuneplass igjen. Da er det lov å ta seg en tur til Bergen.

Det er ikke ofte jeg går over tre måneder uten å se en fotballkamp fra tribuneplass, og grunnen til at det ble slik denne gangen trenger neppe en nærmere introduksjon. For en lekmann ser det imidlertid ut til at dette såkalte koronaviruset omsider må gi opp kampen om verdensherredømme, og i lys av det tillater nå de høye herrer på Stortinget at vi kan presse inn 200 tilskuere på fotballkamper.

Nå har selvsagt SK Brann en høy stjerne også i Åsane, men jeg ble likevel litt forundret da det dukket opp en sak om åpent restsalg til kampen på Twitter. Jeg var nå i slutten av min første ferieuke, uten de helt store planene siden fruen fremdeles var i arbeid, så jeg satte griller i hodet på meg selv da jeg så at jeg ikke var for sent ute til å sikre meg en billett.

Jeg kastet meg over telefonen om fikk bekreftet at min gode reisekamerat, Malik, også var klar for å slå ihjel et par dager i Bergen, selv om han riktignok ikke kunne brydd seg særlig mindre om fotball. Det ene førte til det andre og jeg rakk knapt å pakke ferdig bagen før Malik sto klar i gårdsplassen min og kona ønsket oss en god tur over Hardangervidda.

Klokka var allerede seks på kvelden da vi satte oss i bilen. Etter et skikkelig matstopp, og et par mindre for å fylle Circle K-koppen, parkerte vi bilen i ByGarasjen og følte oss skikkelig tøffe der vi spradet rundt i Bergen sentrum nærmere 02.30 på natta for å finne vårt forhåndsbestilte rom på Det Hanseatiske Hotel.

Etter noen timer under dyna og en deilig dag i Bergen by, var hvert fall halvparten av duoen nå klar for kamp. Oppvarmingen ble en deilig asiatisk middag på Åsane Storsenter, før vi omsider var klare til å tusle bort til Myrdal Gress. Der slapp vi inn etter at vi kunne identifisere oss selv og bekrefte at vi sto på listen over de som hadde kjøpt billett.

Vi tok oss inn bak den ene langsiden der hovedtribunen er. En stor betongtribune med røde plastseter i midten og ståfelt på begge sider, samt et sentrert høyreist bygg med blant annet rom for speaker og TV-produksjon, er beholdningen på Myrdal Gress. Til venstre bak mål ligger Vestlandshallen, som også huser garderobene. På motsatt langside er det for tiden byggeplass, og bak det andre målet er det bare reklameplakater og netting som skal hindre bomskudd fra å fyke rundt på halve bydelen.

Myrdal Gress, som også går under navnet Myrdal Stadion men jeg bruker navnet fra klubbens hjemmesider og det som jeg har hørt i «alle år», la i 2017 om til kunstgress så navnet er jo noe misvisende nå for tiden, men det får vi la gå. Speaker opplyste videre om at Åsane Fotball fra neste år skal flytte inn på nytt stadion. Det har gått meg hus forbi, så da ble jo dette besøket enda mer beleilig enn jeg først trodde.

Nå var det uansett klart for serieåpning i OBOS-ligaen, altså nivå 2 i Norge. Sogndal Fotball (jeg trodde det fremdeles var Sogndal IL som gjaldt, men ifølge hjemmesidene heter de nå Fotball som sikkert betyr at toppsatsingen er skilt ut fra idrettslaget), som har fostret mang en toppspiller, var gjester for anledningen. Gutta fra saftbygda er forventet høyt oppe på tabellen i år, mens ekspertene har tippet at Åsane skal få det mer tøft. Jeg hadde også satt en klar B på kupongen om jeg leverte en slik før kamp, og etter kamp må jeg si at Sogndal ser ut til å ha noe stort på gang igjen.

Endre Kupen sto for kampens første scoring. Et langs innkast ble stusset bakover i feltet, og på bakerste stolpe lurte Kupen inn 0-1 til gjestene fra Sogn. Kampen prestasjon må likevel bli utlikningen til Senai Hagos som på «Zlatan-vis» hælsparket ballen i mål fra bak ryggen. Det måtte selvsagt feires med den karakteristiske Ronaldo-feiringen.

Det skulle stå seg til pause, men etter hvilen skulle dødballer fremdeles være avgjørende på Myrdal denne ettermiddagen. Alioune Ndour nikket inn 1-2 etter et presist hjørnespark, og gjestene var igjen foran. Et kort innkast, etterfulgt av en lang diagonal, var nok til at Daniel Eid fra sin høyre kantposisjon plutselig var alene gjennom og kunne ekspedere 1-3 etter timen spilt.

Om tidligere Strømsgodset-spiller Andreas Hoven hadde fått nyss i at jeg for anledningen var på langtur er vel heller tvilsomt, men drammenseren avsluttet hvert fall en flott fotballkamp med å dunke inn 1-4 alene med keeper, etter snaue 70 minutter.

Flere mål skulle det ikke bli, og dermed åpent en av forhåndsfavorittene i årets OBOS-liga solid i Bergen. Speaker kunne også humoristisk opplyse om at det var 200 solgte billetter til kampen. Vi hadde også gjort vårt i Bergen for denne gang, og satte oss straks i bilen for å rekke hjem før sola skulle ønske lørdagen velkommen. Om jeg ikke husker helt feil så parkerte vi i gårdsplassen min i Moss i 03.30-draget, før mitt reisefølge takket for turen og ga seg i kast med de siste milene til grensebyen Halden.

En alle tiders roadtrip og fotballtur var ved veis ende, bokstavelig talt. Det skulle faktisk ikke gå mer enn et par dager før jeg igjen skulle følge fotball fra tribuneplass, men det var jeg lykkelig uvitende om da jeg karret meg under dyna i egen seng.

For flere bilder fra Myrdal Gress, sjekk ut Instagram-profilen og Twitter-kontoen «paabortebane».

Åsane Fotball 1 - 4 Sogndal Fotball

Målscorere

0-1 Endre Kupen 8'
1-1 Senai Hagos 30'
1-2 Alioune Ndour 54'
1-3 Daniel Eid 59'
1-4 Andreas Hoven 69'


Turnering: OBOS-ligaen (nivå 2)

Tilskuere: 200

Dato: 3.7.2020

Underlag: Kunstgress


Antall besøk: 1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *