Parc des Princes (Frankrike)

Land nummer 15 med fotball fra tribuneplass skulle til slutt vise seg å bli Frankrike.

Nok en gang spoler vi tiden to måneder tilbake for å finne frem til neste blogginnlegg. Denne uken skulle jeg på en aldri så liten stabstur til, ikke bare Nordens Paris, men hele Europas Paris. Nå er det ingen statshemmelighet hverken på arbeidsplass eller i privatlivet at jeg er forholdsvis interessert i fotball, så da jeg røpet at jeg hadde sett meg ut en seriekamp på selveste Parc des Princes, så var det vel ikke slik at hverken sjef eller kolleger falt av stolen. Jeg skrudde på det jeg hadde av sjarm, og det skulle vise seg at det ikke var noe problem at jeg ofret siste kveld for en kamp, med advarsel om at jeg fort kunne gå glipp av en felles middag for å rekke frem.

Vel, det skal mer til enn et tapt restaurantbesøk for å skremme meg vekk fra en ny bane og i nytt land, så jeg raste hjem og forhåndsbestilte en billett til Ligue 1-kampen Paris Saint-Germain v Stade de Reims.

Vi hadde tuslet rundt i Paris i et par dager allerede da vi omsider hadde kommet frem til siste kveld, og mitt personlige høydepunkt. Det er stas å tjene penger i Paris også, men man må få være såpass ærlig at en kveld på Parc des Princes i eget selskap, med storkamp ute på matta, står igjen som deilig avslutning.

Det skulle også vise seg at jeg rakk å hive i meg noe næring før jeg etter hvert skulle navigere meg frem til PSGs hjemmebane på egenhånd. T-bane fikk duge som fremkomstmiddel, og uten større problemer kunne jeg omsider stige av på riktig perrong, og om jeg var i tvil så ble det bekreftet av folkemengden som også skulle av på samme plass som meg.

Selv om den ypperste eliten ikke nødvendigvis er min store favoritt i det daglige, så kan jeg ikke annet enn å bli både imponert og gira av å besøke de største stadionene. På TV er jo mye fotball helt greit, spør du meg, men det å være til stede er noe helt annet.

Parc des Princes er et topp moderne stadion som kan huse så mye som 47 929 tilskuere, ifølge Wikipedia. Samme artikkel forteller også at PSGs egne eiere oppgraderte anlegget for 75 millioner euro i forkant av EM i 2016. Anlegget fikk også avløsning som nasjonalanlegg da Stade de France ble bygd til VM i 1998, som for øvrig er det første mesterskapet i fotball som undertegnede har klare minner fra (og ikke bare det mest åpenbare).

Jeg kjørte slalåm mellom folkemengden på jakt etter et kampprogram, men måtte til slutt gi tapt. Da var neste prosjekt å komme seg forbi første vakthold, som det åpenbar ikke kan bli nok av på dette nivået. Etter å ha fått godkjent i sikkerhetskontrollen bar det av gårde til billettluka i håp om å få en papirbillett til min lille samling. Etter to-tre påminnelser om at min PDF-billett på mobilen funket helt fint, fikk jeg omsider kommunisert at jeg gjerne ville ha en billett i papirform hvis det var mulig, noe det til slutt var.

Da bar det inn på anlegget i forholdsvis god tid før avspark, og som den rutinerte tribunesliteren jeg er klarte jeg selvsagt å finne min eget sete uten at det så ut som jeg hadde betalt ekstra for en guidet tur på veien. Parc des Princes er som sagt et topp moderne anlegg, og det er tettet i hjørnene slik at det fremstår som et intimt stadion. Det er bygget i to etasjer, eller seksjoner, og jeg hadde kjøpt meg en billett pålydende 30 euro i svingen på øverste seksjon. Setene er kledd i klubben farger og former dessuten det berømte Eiffeltårnet flere plasser. Utenom dette kan det være vanskelig å beskrive disse topp moderne anleggene mer i detalj, da de jo strengt har visse likhetstrekk, selv om dette anlegget tross alt bar preg av hvem som hørte til her.

I svingen nærmest meg holdt hjemmelagets harde kjerne til, og de må jeg skryte litt av. Jeg har hvert fall et bilde av at det ofte kan være mer tribuneliv blant de «nest beste» lagene, men PSG-fansen holdt et imponerende trykk gjennom hele kampen. Gjestende lag hadde på sin side mer enn nok med å fylle bortefeltet, men de viste nå at de var på plass de også.

I fare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige over flere innlegg her nå, så er altså dette allerede et par måneder tilbake i tid, og det bærer også kamprapportene preg av. Storlaget PSG hadde spill og sjanser, kanskje ikke mer enn forventet, men det var nok ikke med i kampplanen at gjestene skulle ta ledelsen ved Hassane Kamara etter 29 minutter, og ei heller at det skulle stå seg til pause.

I den grad jeg har noe favorittlag utenom Strømsgodset så er hvert fall ikke PSG inne på topp 3 for å si det pent, så for meg gjorde det ingen verdens ting av Stade de Reims ledet til pause bare jeg fikk besøke anlegget. Vi hadde spist godt på jobbens regning tidligere på kvelden så jeg nøyde meg med en pose potetgull og litt godt i koppen i pausen, før jeg fant tilbake mitt sete for å få med meg det jeg hadde betalt for.

Skuespiller og ballkunstner Neymar hadde åpenbart, uten at jeg kjenner historien bak, gjort seg upopulær blant sine egne da han til stadighet ble møtt med åpenbar pipekonsert. Man kan sikkert si og mene mye om den karen, men at gutten har balltalent er vanskelig å ta fra han. Hverken Neymar eller de andre overbetalte stjernene klare imidlertid aldri å få ballen i mål, og da går det som det ofte gjør. 90+4 viste uret (det vil si, de stopper jo konsekvent på 90:00 av en eller annen håpløs grunn), og med alle mann i angrep fikk Boulaye Dia gleden av å kontre inn mål borte mot storheten og fastsette sluttresultatet til 0-2.

Nå i slutten av november leder likevel PSG serien ikke overraske nokså komfortabelt. Jeg fant igjen veien ut i Paris’ mulm og mørke, og etter et par banebytter og noen etapper til fots var jeg omsider tilbake til rommet og kunne finne dyna.

Parc des Princes og Frankrike ble land nummer 15 hvor jeg ser fotball fra tribuneplass. Det begynner å likne på noe, og uten at billetter er helt på plass skulle det ikke forundre meg om Skottland blir nummer 16 i rekka en gang mellom pakkeåpning og rakettskyting om en måneds tid. Men det får bli når vi kommer så langt. Dagen etter avsluttet vi det vi kom for, og jeg kom meg hjem igjen utover kvelden og klar for ny moro om ikke veldig lenge.

For flere bilder fra Parc des Princes og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen og Twitter-kontoen «paabortebane».