Rollonbana

På jobboppdrag i Ålesund så jeg selvsagt mitt snitt til å raske med meg en bane i Møre og Romsdal-pyramiden.

Jeg skulle lørdag denne helgen på et dagsoppdrag i vakre Ålesund, men med forholdsvis tidlig start og få flyavganger så lurte jeg meg til en hotellnatt som jeg slapp å punge ut for selv. Når jeg først skulle til de trakter og min vakre kone hadde egne planer for helgen, tok jeg like gjerne en tidligere avgang enn det jeg strengt tatt trengte, med den slue plan om å få med meg en breddekamp på kvelden.

Jeg sjekket inn på Thon Hotel Baronen som strengt tatt ligger i bygda Spjelkavik, så selv om det er i Ålesund kommune så er det mindre sjanse for at jeg blir arrestert av de lokale på geografien. Den sjarmerende kvinnen i skranken kunne by meg på gratis vafler og sosial omgang for gjester på hotellet utover kvelden, og hadde jeg vært ungkar på nye jaktmarker hadde jeg kanskje slått til, men som både godt gift og med lukten av ny bane i det fjerne lot jeg meg likevel friste til SK Rollon.

Jeg lot en lokalbuss frakte meg til området der klubben holder til, og etter noen tips fra de lokale på bussen hoppet jeg av på riktig plass og kunne spasere de siste minuttene til kveldens kamparena. Der betalte jeg meg inn med det jeg mener å huske var 50 kroner for å se oppgjøret SK Rollon v Hareid IL på nivå 5.

Det hadde faktisk møtt opp en brukbar delegasjon på rundt 50 interesserte, og de fleste av disse tok plass på den lille betongtribunen som er kledd i blå plastseter og er tilknyttet klubbhuset. Her kunne man også velge ståplass under tak, og midt i folkemengden kom etter hvert lagene ut fra garderobebygget ved siden av kiosken. Der hadde jeg selvsagt gått til innkjøp av en kopp kaffe med nogo attåt, og dehar således bidratt til at Anders og flere groundhopper-kjenninger av meg har det moro på mine vegne hva gjelder mitt koffeininntak. Det er alt som er av fasiliteter, men tribunen og det høyreiste klubbhuset gir da anlegget mer karakter enn det som ofte er tilfellet på dette nivået. Ellers består anlegget av en inngjerdet kunstgressbane med brukbar utsikt og omgivelser.

Her på Sunnmøre kunne jeg for en gangs skyld nyte min kaffe uten spydige, men akk så treffsikre slengbemerkninger fra mine likesinnede. Etter min obligatoriske bilderunde satte jeg meg ned for å nyte resten av kampen, og da savnet jeg etter hvert en god prek med mine hyggelige groundhopper-kollegaer, men denne gangen var det altså tilbake til eget selskap på kamp.

Jeg fikk se en jevnspilt og god kamp, men det sto likevel målløst da dommeren blåste lagene inn til pause. Jeg brukte lang reise som unnskyldning til å forsvare påfyll av både det ene og det andre i kiosken, og da jeg fant tilbake til plassen min var lagene klare for å gjøre opp om poengene. Denne omgangen skulle vi få se mål, og kampens eneste målscorer ble Kim-André Lid Alvestad som sendte gjestene foran etter 57 minutter. Det skulle stå seg, og da dommeren blåste av for full tid var jeg snar med å returnere samme vei som jeg kom for å rekke en bussavgang tilbake til sivilisasjonen. På vei til hotellet hadde jeg ikke bedre fantasi enn at jeg stoppet for middag/kveldsmat på McDonald’s, men en Big Mac-meny kan være suverent en gang i ny og ne når man er på reisefot, så jeg kunne til slutt rusle mett og fornøyd tilbake til hotellet og ta kvelden.

For flere bilder fra Rollonbana og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».