Kroerbanen

Når Ås IL 2 blir henvist til Kroerbanen, da får det bare være at det er reservelag i aksjon.

Ås Stadion har som kjent kunstgress som underlag, og derfor spiller stort sett alle klubbens lag her gjennom hele året. Til nød, uten at jeg vet hvor ofte de faktisk bruker den, ligger også Storebrand Stadion rett nedi veien, men i dag ble altså Ås IL 2 henvist til den mer ukjente Kroerbanen. Når slike godbiter blir servert på en helt vanlig tirsdagskveld, ja da gjelder det å rydde plass i kalenderen.

Jeg hadde mye på programmet denne kvelden, men takket være fleksible bekjentskaper så fikk jeg dette omsider til å gå opp takket være en noe tidlig kampstart. Jeg spant først gjennom sentrum av Drøbak, jeg holdt på å si som vanlig, for å plukke opp min groundhopper-kompis Anders, som etter hvert har blitt en svært trivelig sesongkortholder av passasjersetet i min racerbil.

Det er alltid trivelig med godt selskap på kamp, og selv om jeg denne gangen forberedte den rutinerte banehopperen på at han måtte belage seg på kollektivtrafikk tilbake etter kamp, slik at jeg rakk kveldens siste avtale, så lot han seg ikke skremme av det.

Noen minutter før kampstart parkere vi utenfor det svært simple anlegget, og umiddelbart falt blikket på en kjent skikkelse i form av den ivrige banehopperen Marius Helgå som også hadde fått nyss i at det skulle sparkes ball på Kroerbanen denne ettermiddagen. Vi hadde ikke en gang kommet oss til sidelinjen før vi også støtte på mannen bak Twitter-kontoen Norlink86, så det ble etter hvert riktig så trivelig langs naturgressbanen som skulle være vertskap for 6. divisjonsoppgjøret Ås IL 2 v Østsiden IL 2.

Annet enn at Kroerbanen er svært lite i bruk, og i så måte ettertraktet for sånne som kvartetten jeg nå har presentert, er ikke anlegget mye å rope hurra for. Det er en simpel naturgressbane i flotte omgivelser, tilhørende en parkeringsplass og et klubbhus med garderober. Langs den ene langsiden er det satt opp et større nett, av typen man gjerne kan se mellom mål og tribuner på enkelte arenaer, dette for å ikke sparke ned den lille boligen vis-à-vis banen.

Mor i huset tok ingen sjanser, og var snar med å rydde tørkesnora for en ren vask da hun skjønte hva som var i ferde. Grønnsaksåkeren kunne ingen gjøre noe med, men jeg kan røpe at det som eventuelt grodde der fikk være i fred kampen gjennom, og med denne hjemmekoselige rammen kunne oppgjøret sparkes i gang.

Kvartetten som sto for brorparten av dagens «dublik» hadde selvsagt skravlet seg over alle hauger da målene etter hvert rant inn nokså radig, både den ene og den andre veien. Fredrik Heistad fikk gleden av å åpne målshowet allerede etter 11 minutter, og lagkamerat Even Dugstad Nordeide doblet ledelsen få minutter etter. Da vertene la på til 3-0 før klokken hadde passert 20 minutter så det ut til at dette kunne bli stygt, men med to kjappe mål fra Lauritz Halstensen, inkludert ett fra straffemerket, var det plutselig kamp igjen.

Hjemmelaget skulle likevel gå til pause med trygg ledelse, da de rakk å sette 4-2 før det var tid for en hvil. Det var ikke stort å finne på i pausen annet enn å slå lens i et buskas langt banen, og i så måte passet det meg helt greit at telefonen ringte mens gutta-boys ikke hadde problemer med å la praten fortsette.

I 2. omgang klarte aldri Østsiden å svare, så jeg kan røpe i korte trekk at da dommeren bestemte seg for at nok var nok sto det hele 7-2 i målprotokollen. En særdeles hyggelig fotballkveld var ved veis ende, og etter å ha sluppet Anders av på en bussholderplass kunne jeg rase ut på E6 for å gjøre unna kveldens siste ærend.

For flere bilder fra Kroerbanen og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».