Øre Idrettspark

Med Øre Idrettspark på samvittigheten, er jeg ganske sikker på at jeg har besøkt alt Moss har å by på av baner.

I mitt forsøk på å komme à jour med bloggingen igjen er vi nå snart «bare» en drøy måned tilbake i tid. Denne kvelden hadde jeg andre planer, men da Øre Idrettspark ligger såpass nærme der jeg nå bor, ville jeg rekke kamp med sent avspark hvis jeg så mellom fingrene med noen minutters overlapp.

Jeg hadde spart denne banen til en slik anledning. Øre Idrettspark, eller Øre 2 som den også ligger inne som på NFF sine sider, er såpass lite spennende og nære mitt nye palass, at den passet bra til en kveld som denne.

Øre Idrettspark er hjemmebanen til det lokale laget FK Eika Krapfoss, som da følgelig tilhører bydelen Krapfoss i Moss. Så vidt meg bekjent var dette den eneste banen jeg ikke hadde besøkt i Moss, så det er jo litt trygghet i at alle banene her er huket av om vi skulle finne på å flytte en dag.

FK Eika Krapfoss skulle denne kvelden måle krefter mot Råde IL 3 på nivå 7. Det er aldri lett å vite hva disse reservelagene stiller ved av lag, og det skulle også gjelde i kveld. Tar man tabellsituasjon med i betraktningen skulle Råde 3 være brukbare favoritter mot Eika som på nåværende tidspunkt ligger nest sist, etter at både Vansjø/Svinndal og Rapid Moss har trukket lagene sine.

Øre Idrettspark er en forholdsvis enkel affære. Naturgresset får fremdeles ligge i fred på hele sletta, som inneholder det som på papiret er to baner, da denne heter Øre 2, men av forholdene ser det ikke ut til at resten av sletta er i bruk til annet enn frilek. Langs den ene langsiden finnes en lite tretribune, som i utgangspunktet er vendt mot BMX-banen (eller hva man nå kaller slike sykkelbaner) som ligger side om side med fotballbanen, men på øverste trinn kunne man lene seg mot rekkverket og få god oversikt over fotballbanen også.

Gutta på sykkel gjennomførte for øvrig en treningsøkt på den kuperte sykkelbanen og så ikke ut til å bry seg nevneverdig om at målene rant inn på gressmatta. Dette er lenge siden, og som jeg nevnte i forrige innlegg har telefonen min tatt kvelden siden dette, så det jeg hadde av notater er ikke tilgjengelig lenger.
Jeg nøyer meg derfor meg å avsløre i korte trekk at hjemmelaget i grønt gikk til pause med 3-1, og etter hvilen holdt de det gående til dommerkortet viste hele 7-3!

Om selve besøket på en noe kjedelig bane ikke nødvendigvis fikk blodet til å bruse mer enn vanlig, så ble hvert fall kampen underholdende med 10 mål. Avslutningsvis prøvde også en kjekkas seg i sykkelbanen uten beskyttelse som selvsagt endte med knall og fall og telefon hjem til mor, men etter noen trøstende ord og børsting av knær og albuer så gikk det nok også bra med guttungen som lærte leksa si på den harde måten.

Etter å ha huket av for en ny bane i Moss og lekt barmhjertig samaritan på sykkelbanen, vendte jeg igjen nesa hjemover etter en lang og innholdsrik dag og kveld.

For flere bilder fra Øre Idrettspark og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».