Wintershallbanen

Helgen skulle tilbringes i Rogaland. Også her spilles det heldigvis breddefotball i helgene.

Jeg hadde ikke før kommet inn døra etter jobbærend på det blide Sørlandet, før jeg denne fredagen satte meg på fly retning Stavanger lufthavn, Sola. Min gode kamerat gjennom det siste tiåret, Filip, var, på dette tidspunktet, et par uker unna å love på tro og ære at han skulle dele resten av livet med sin Marianne. Som seg hør og bør var det nå på høy tid med et utdrikningslag.

Både brudgom og forlover er født og oppvokst i Sandnes, denne forstanden til Stavanger som vi sier for å (med hell) erte på oss gaukene, så at spetakkelet skulle arrangeres i Sandnes og Stavanger kom ikke som det helt store sjokket. Jeg har ikke noe imot en slik tur i ny og ne, og terminlisten ville også har det til at mitt kjære Strømsgodset skulle møte nettopp Viking FK borte denne søndagen, så jeg så mitt snitt til å bli en ekstra natt og få med meg det oppgjøret før jeg returnerte til Østlandet.

Utdrikningslaget skulle starte med frokost hjemme hos forloveren Andreas lørdag morgen. Skulle jeg få med meg alt, ville det være problematisk for meg å reise vestover lørdag morgen, så jeg hadde allerede planer om å bruke en opptjent bonusnatt på hotell i byen og sette av fredagskvelden i eget selskap.

Terminlisten i området hadde jeg selvsagt gått i sømmene, og valget falt til slutt ned på Hinna Fotball v Sunde IL, og med det kastet jeg meg på en tidligere flyavgang enn jeg strengt tatt måtte, slik at jeg kunne huke av en ny bane.

Etter å ha sjekket inn på Quality Hotel i Sandnes sentrum returnerte jeg straks til toget som fraktet meg til Jåttåvågen. For de som er kjent i området vet at denne togstasjonen ligger side om side med Viking Stadion, som til slutt måtte gi slipp på prinsippene da pengeposen ble for stor, slik at anlegget nå må ta til takke med å hete SR-Bank Arena på offisielle lister.

Selv om jeg så fasaden av stadionet jeg skulle besøke på søndag var det altså ikke dit jeg skulle i kveld, men jeg hadde gangavstand til Wintershallbanen (denne anlegget har jeg også sett flere navn på) for oppgjøret Hinna Fotball v Sunde IL i 4. divisjon, avdeling 1.

Kunstgressbanen ligger i en skolegård, men til forskjell fra andre baner i denne kategorien skulle jeg her møte et anlegg med litt mer karakter. Jeg ankom ved den ene langsiden der man kunne slå seg ned på et par benker på toppen av en helning kledd i gress og øvrig ville vekster. Her finnes også et klubbhus med kiosk, som både er kledd i klubbens farger og det ble til og med flagget med klubben emblem i flere flaggstenger for anledningen. Når det i tillegg var speakertjeneste på plass og musikk på anlegget som ikke nødvendigvis er av typen jeg setter på i eget selskap, så var dette slett i verst til å være nivå 5 i en skolegård.

For at morgendagens offer og min groundhopper-kompis ikke skulle få nyss om at jeg oppholdt meg i byen lot jeg faktisk være å sjekke inn i den populære appen Groundhopper. Øvrige sosiale medier fikk også være i fred, så om jeg må si det selv så var jeg en god kamerat denne kvelden.

Men det jeg kunne gjøre uten at Filip merket det var å «vippse» noen kroner i bytte mot en kopp kaffe, og med det var hvert fall det meste slik det pleier da lagene entret kunstgresset. Hjemmelaget Hinna gjorde krav på en sterk 2. plass, med fem poeng opp til teten, før dagens oppgjør i en avdeling med 14 lag. Gjestene lå litt i ingenmannsland med sin 8. plass.

Hjemmelaget hadde med det mest å spille for, og selv om de også skapte mest ebbet en omgang som ikke får hedersplass i historiebøkene ut i 0-0. I 2. omgang skulle Mikal Mæle kun bruke tre minutter før han sendte vertene foran, og da Tov Mosvær Sandland doblet ledelsen allerede i det 50. minutt ble dette plutselig mer komfortabelt for vertskapet. Da timen var passert punkterte Nikolai Lyngnes Ramsland oppgjøret. Med 3-0 på tavla var dette i realitet avgjort, men Harald Nilsen Sunde sørget for et trøstemål av akademisk interesse i det 89. minutt.

Med det kunne jeg haste tilbake til Jåttåvågen for å bli med neste togavgang til Sandnes. Jeg skal ikke påstå at jeg er lommekjent i Sandnes, men jeg har vært nok på disse traktene til å vite hvor jeg skulle plukke opp en brukbar burger som ble med meg opp på hotellrommet. Jeg får høre fra de nærmeste at jeg kan ha litt lopper i blodet, og kanskje var det disse som trakk med ut på en liten visitt til Melkebaren sentralt i Sandnes etter at burgeren var fortært, et utested som nok ikke er så uskyldig som det høres ut som, før jeg trakk meg rolig tilbake for å være klar til morgendagens strabaser.

Avslutningsvis kan jeg nevne at lørdag levde, så vidt meg bekjent, opp til forventningene for alle involverte, og søndagens «awayday» lar vi forbigå i stillhet.

For flere bilder fra Wintershallbanen og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».