Saputo Stadium (Canada)

Saputo Stadium (Canada)

Det ble også kamp i Canada, og med det har jeg sett fotball i 14 land.

Vi har siden forrige innlegg beveget oss fra Island til Canada ved hjelp av et fremkomstmiddel jeg knapt tørr nevne navet på i disse valgtider, men vi var nå hvert fall på plass i den primært fransktalende byen Montréal. Vi ble møtt av en varme som er noen grader over det jeg strengt tatt er komfortabel med, men vi klarte nå likevel å fylle dagene med et variert og innholdsrikt program.

Vi skal nå peile oss inn på kampen som på mange måter ble startskuddet for hele sommerferien. Min kone hadde sammen med svigermor saumfart nettet etter spennende (og forholdsvis rimelige) reisemål, og da vi etter hvert peilet oss inn på Nord-Amerika var jeg snar med å se på mulighetene for litt groundhopping.

Til slutt fisket jeg frem MLS-oppgjøret Montreal Impact v Toronto FC. MLS, eller Major League Soccer om du vil, består i hovedsak av lag fra USA, men det er også noen få canadiske lag som har lurt seg med i det gode selskap. Så det at vi i tillegg skulle få et aldri så lite canadisk derby var ikke selvsagt, og det var også derfor jeg bestilte billetter til denne kampen før flybillettene var på plass. Det fyltes rask opp, men jeg fikk nå forhåndskjøpt to billetter på familiefelt/supporterfeltet bak mål til snaut 45 canadiske dollar per billett, noe som tilsvarer drøyt 300 norske kroner. Med andre ord den dyreste kampbilletten på turen, men nå hadde jeg ikke sett for meg at det skulle bli fullt så mange kamper.

Vi trasket opp mot Saputo Stadium som er et topp moderne anlegg som er nesten helt bygd inn. Det vil si den ene langsiden står nokså alene, men de to kortsidene og motsatt langside er i ett bygg, med tette hjørner. Plastsetene på hele stadion er kledd i flere blå- og svarttoner som svarer til klubben farger. Anlegget har en kapasitet på hele 20 341, så det var ikke langt unna fullsatt til denne kampen, hvor det var solgt 19 619 billetter. I selve stadionbygget er det en drøss med kiosker, andre salgsboder, noe som likner stands og alt for få toaletter.

Anlegget, slik det fremstår nå, ble åpnet så sent som i 2008 (hvis jeg har forstått det rett), mens det er bygget på grunnen av noe som i dag er for umoderne fra sommer-OL i 1976, som ble avholdt i byen. I så måte er det mye spennende å se på den olympiske parken som vi nå befant oss i hjertet av. Synd at ikke de gode, gamle anleggene kan bestå, men det ser altså ut til at toppfotballen, også i Amerika, krever mer enn som så.

Vi slo oss ned på det som nevnt fremsto som et familiefelt da jeg kjøpte billettene, men som i realiteten bare var bak den stående supportergruppen. Toronto-supporterne var faktisk plassert på samme kortside, med bare noe som tilsvarer et Crime Scene-bånd fra CSI Miami som skille, men det var likevel ikke måte på hvor mye disse hatet hverandre om vi skal tro sidemannen vår.

Det var stas med en fotballkamp med bra innsats på tribunen, og selv om målene uteble de første 45 minuttene var det også brukbart nivå på det som ble levert ute på naturgresset i kveldstimene. Jeg droppet fort et toalettbesøk da jeg så køen innenfor, så vi ble heller sittende og prate om vær og vind til spillerne kom på igjen, og da skulle dramaet utspillet seg på flere måter.

Det begynte med at Alejandro Pozuelo banket inn sitt 8. mål for sesongen, til full jubel fra de tilreisende, da vi hadde passert timen. Så skulle himmelens sluser virkelig åpne seg, og selv om jeg ser for meg at denne kampen ville gått sin gang på Brann Stadion så ble dette for mye for dagens pipeblåser fra Calgary. Spillerne ble sendt i garderoben, og hvis vi trodde det regnet i det de søkte ly så fyrte vår herre virkelig på alle sylindre da banen var tømt.

Anlegget har tak over alle tribunene, men det dekker på langt nær de nærmest banen, og med litt vind i kastene var det enda flere som måtte søke ly lenger opp på tribunen. Det klarte nok de aller fleste, selv om det også var en solid gjeng som takket for meg da været sto på som verst.

Avbruddet skulle strekke seg opp mot 20 minutter, så da spillere kom utpå igjen trengte de selvsagt noen minutter til oppvarming. Da spillet igjen var i gang tømte skyene seg igjen, men denne gangen lot kamplederen spillet fortsette og da virker jo det lange avbruddet desto mer tåpelig. Fem minutter på overtid avgjorde Jozy Altidore til fordel for gjestene, og med et vakkert frispark.

0-2 fikk være nok, og da dommeren blåste av oppgjøret var vi raske med å komme oss tilbake til boden der vi ble avkrevd $5 av de som skulle passe på sekken vår som vi ikke fikk lov til å ha med oss inn. Min utkårede har sjelden vært så glad for å se genseren sin igjen, og med litt mer varme i kroppen det fulgte vi mengden i sneglefart tilbake til T-banen retning sentrum.

Jeg så slutten av fotballdelen av turen vår, selv om vi bare var omtrent halvveis i hele ferien. Dagen etter skulle turen gå videre med buss til nettopp Toronto, hvor vi igjen kunne være sikre på at de lokale forsto engelsk, og vi skulle også se en siste fotballkamp i Canadian Premier League.

For flere bilder fra Saputo Stadium og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».

Montreal Impact 0 - 2 Toronto FC

Målscorere

0-1 Alejandro Pozuelo 61'
0-2 Jozy Altidore 90+5'


Turnering: Major League Soccer (Nivå 1, USA og Canada)

Tilskuere: 19 619

Dato: 13.7.2019

Underlag: Naturgress


Antall besøk: 1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *