Trondalen Idrettspark

Med Trondalen på banehopperlisten står det rett og slett igjen svært få baner i Fredrikstad kommune.

Jeg hadde denne kvelden et telefonmøte på kveldstid, men fant ut at om jeg tok det i bilen så kunne jeg være fremme på Trondalen omtrent da møtet mitt var ferdig og da kampen skulle begynne så sent som kl. 20.15.

Jeg gjorde som jeg tenkte, og selv om telefonmøtet og kampen overlappet noen minutter så var jeg omsider klar for kamp. Trondalen er hjemmebanen til Gresvik IF fra Fredrikstad. Én av nokså få klubber jeg ikke har besøk i Fredrikstad kommune, og at jeg ikke har besøkt banen har således plaget meg litt, men nå hadde altså kvelden kommet.

Det var også et realt toppoppgjør vi skulle få servert i 6. divisjon, avdeling 2, denne kvelden. Gresvik toppet avdelingen med full pott etter ni serierunder før denne runden. Med enkel hoderegning tilsvarer det 27 poeng, og det holdt til ledelse på hele seks poeng foran byrival Rolvsøy. På 3. plass ligger Halden-laget Fredrikshald som også var dagens gjester. Gutta fra grensebyen hadde karret til seg 16 poeng på åtte kamper, så med seier i både hengekampen og denne kvelden kunne de nærme seg de suverene serielederne.

Trondalen får fremdeles beholde kunstgresset i motsetning til de andre banene som også tilhører idrettsparken. Så lenge hovedbanen for lov til å bære et naturlig dekke får vi skrive godkjent på det, selv om flomlysene var forbeholdt kunstgresset slik at den banen kunne benyttes gjennom den kalde og mørke delen av året.

Bak langsiden med trenerbenker finnes nevnte kunstgressbane. Lang andre langside går en bilvei, og på andre siden av den et lite fjell som flere tilskuere klatret opp på så langt de ønsket for å se kampen fra fugleperspektiv. Bak det ene målet finnes klubbhus og kiosk i to separate bygg, mens det bak andre målet også kunne sparkes ball på en mindre bane. Det er i grunn ikke all verdens med tilskuerfasiliteter på Trondalen, men omgivelsene rundt gjør likevel at anlegget får mer sjarme og karakter enn mange andre baner på denne nivået.

Det var, som tidligere nevnt, et realt toppoppgjør vi skulle være vitne til. De for anledningen lilla gjestene fra Halden gikk rett i strupen på vertene og tok ledelsen allerede etter åtte minutter spill. Da må jeg innrømme at jeg fremdeles var opptatt i nevnte telefonsamtale og fikk således dessverre ikke med meg begivenheten.

Noe jeg fikk med meg var at gjestene doblet sin ledelse da Ardijon Berbatovci sendte et aldeles nydelig frispark i nettet etter 27 minutter. Serielederne var rystet, men de øynet håp da Mathias Karlsen var våken frempå da et skudd smalt klokkerent i stolpen, og nevnte Karlsen ekspederte returen. Dermed sto det 1-2 til pause, og av hensyn til et tett program denne dagen fikk pølse i kiosken duge som middag denne deilige mandagen.

Lagene kom etter hvert utpå naturgresset igjen, og jeg tar vel ikke i når jeg påstår at hjemmelaget rett og slett styrte showet fra ende til annen, kanskje med noen få hederlige forsøk fra gjestene. Men det er som kjent målene som teller i fotball, så selv om Gresvik hadde aldri så mange sjanser til å utlikne klarte de det aldri. Dermed kunne Fredrikshald feire at på 10. forsøk ble de det første laget til å ta poeng fra Fredrikstad-laget denne sesongen. Gjestene returnerte til min gamle by, men jeg vendte nesa motsatt vei og til mitt nye hjem i Moss.

For flere bilder fra Trondalen Idrettspark og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».