Huringen Stadion

I nydelig sommervær var det denne torsdagen klart for breddefotball på svært kjente trakter.
Min kone hadde denne langhelgen tatt turen til Tyskland med vennegjengen, og da var det fritt fram for meg til å ta meg en breddekamp mellom andre forpliktelser. Jeg forhørte meg således med groundhopper-kollega Anders Johansen om ikke han kunne tenke seg en tur til Hurumlandet, og med positivt svar i andre enden på Facebook bar det i vei innom Drøbak for å ta med den langt mer meritterte groundhopperen.

Vi skulle denne ettermiddagen se oppgjøret Huringen IF v Konnerund IL på nivå 5 i Buskerund-avdelingen, selv om Svelvik IF som ligger helt i skorpa i Vestfold riktignok får være med.

Store deler av familien har både røtter fra Hurumlandet og bo der fremdeles, så det var ikke nødvendig med GPS for å finne frem til Huringen Stadion for å si det på den måten. Vi ramlet inn på anlegget med noen minutter til kampstart, og selv om det både hadde tordnet og regnet alle veier tidligere på dagen badet nå Huringen Stadion i sol og velvære.

Vi rakk akkurat å kjøpe inn drikkevarer i kiosken før Severin Sørlie sendte det blåkledde hjemmelaget i føringen allerede etter syv minutter. Emil Haldor Rørvik Fossum rakk også å tegne seg på scoringslisten med et sikkert straffespark før vi tok oss en runde rundt anlegget for å knipse noen bilder.

Huringen Stadion domineres av en liten tribune som er bygget på en murhøyde noen meter over bakkeplan hvor brorparten av dagens 56 tilskuere hadde god plass. Ved siden av tribunen finnes kiosken og en platting hvor de som ønsket kunne se kampen fra. På motsatt side av naturgresset finnes innbytterbenker, og garderobeanlegget virker å finne sted i klubbhuset/festlokalet ved siden av, hvor undertegnede for øvrig har deltatt på en rekke slektstreff opp gjennom årene. Utsikten fortjener også å nevnes med en setning, og hadde resten av trærne blitt kuttet kunne det blitt virkelig spektakulært, men debatten om å kutte skog eller ei tror jeg vi lar ligge i denne omgang.

Vi tok oss god tid på vår ferd rundt anlegget. Da dommeren var i ferd med å blåse lagene til pause sørget Eirik Aarholt Johansen for 2-1 og fortsatt full spenning i kampen. Pausen ble brukt til å prate om andre fotballrelaterte ting, samt registrere at det på oversiden av hovedbanen også finnes en 7-er bane i kunstgress som de yngre avdelingene i klubben helt sikkert hat mye glede av.

Konnerud ga det et ærlig forsøk i 2. omgang, men håpet svinnet hen da Severin Sørlie scoret sitt andre mål etter 65 minutters spill. Rett fra avspark fikk samme Sørlie mulighet til å fullføre sitt hat trick, og det gjorde han også med en aldeles nydelig lobb over keeper og i lengste hjørnet.

Da var all tvil feid til side. Huringen kontrollerte inn en solid 4-1-seier og vi vendte snuta tilbake til andre siden av fjorden. Fotball med godt selskap er aldri ekstra stas, og vi ble således enige om å ta en kamp sammen allerede til søndag. Før den tid måtte jeg belage meg på noen dager i eget selskap som skulle fylles med både landskamp på Ullevaal og noen andre viktigere forpliktelser.

For flere bilder fra Huringen Stadion og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».