Flint Arena

Årets mest sjarmerende fotballkamp på norsk jord skulle dette året finne sted i Tønsberg. Strømsgodsets vei til Ullevaal startet med bortekamp mot IL Flint Fotball.

Norgesmesterskapet i fotball starter som kjent med at våre beste lag bidrar til folkefest hos mer eller mindre lokale breddeklubber, så også i år. Mitt favorittlag, Strømsgodset, hadde blitt satt opp mot IL Flint fra Tønsberg, og når det i tillegg betydde ny bane for undertegnede var det selvsagt aldri tvil om at jeg skulle ta turen over Oslofjorden.

Fra mitt forholdsvis nye hjem i Moss så jeg mitt snitt til å rekke enn tidligere ferjeovergang med Bastø Fosen enn planlagt, da kona reiste av sted med ei venninne. Jeg skulle tilbringe dagen sammen med groundhopperen Anders «Vikinghopper» Johansen som hadde reist tidligere for å få med seg FK Tønsberg v Sandefjord Fotball, og det var med hensikt å rekke kampstart der kl. 15.00 at jeg nå tok plass på 14.00-avgangen til Bastø Fosen fra Moss.

Jeg hadde faktisk rukket kampstart om det ikke hadde vært for at parkeringsplassen utenfor Tønsberg Gressbane (med kunstgress) hadde vært full, og jeg ble henvist til parkeringsplassen noen meter unna. Jeg hørte dommeren blåste i gang oppgjøret da jeg gikk mot stadionet i solskinnet, uten at det stresset meg nevneverdig da dette uansett ville være en revisit for meg. Anders hadde akkurat kommet hjem fra en snau måneds opphold i Storbritannia, så det var ikke noe problem å holde fotballpraten i gang.

Grimstad-mannen Terje, med bloggen «Nordic Stadiums«, hadde også tatt turen for å få med seg en dobbel i byen som skryter på seg å være Norges eldste, og oppsøkte således oss underveis i kampen. Etter at Sandefjord Fotball hadde tatt seg komfortabelt videre med 0-2 så nok jeg mest frem til neste kamp der Strømsgodset var en av aktørene. Før det svingte vi innom en Circle K-stasjon for en rask matbit, før turen gikk videre til Flint ESSO Arena for dagens høydepunkt.

Selv på dette nivået har altså klubber klart å forhandle frem en sponsoravtale på stadionnavn, og selv om dette ikke er så veldig sjarmerende etter mitt syn er det litt artig å se tilbake på hva anleggene het da jeg besøkte de, så jeg inkluderer som vanlig hele navnet på denne siden.

På den etter hvert så populære Groundhopper App hadde jeg latt meg friste av en lekker hjemmesnekret tribune i tre på hjemmebanen til Flint. Vi var derfor litt skuffet begge to da det gikk opp for oss at dagens kamp skulle spilles på en annen av kunstgressbanene grunnet «dårlig underlag» på det som må anses som hovedbanen. Anders klarte således å sende et aldri så lite stikk retning klubbledelsen da dette ikke ville skjedd om de la naturgress. Jeg er så hjertens enig i akkurat det, men det er lite vi kan gjøre med de valgene.

Flint ESSO Arena er et større idrettsanlegg, med nevnte kunstgressbane som smykkes med både løpebaner og denne hjemmesnekrede tribunen. Langs motsatt langside finnes klubbhus med kiosk og tribuneseksjoner tilknyttet dette bygget, som gir ekstra sitteplasser til banene på begge sider av bygget.

Vi skulle se kamp på en kunstgressbane uten noe særlig fasiliteter, paradoksalt nok. Ved den ene langsiden, hvor vi tok plass, er det en høyde der de fleste tilskuerne valgte å stå på underlaget som stort sett var gress, og det var også noen tribunebygg på denne høyden, også disse tilsynelatende hjemmesnekrede tre-tribuner, kanskje for anledningen. Resten av tilskuerne, som ble opplyst å være ca. 1 000 i diverse lokale medier, tok plass på bakkeplan rundt resten av banen. Bak det ene målet finnes for øvrig flere sandvolleyballbaner der det foregikk selvorganisert aktivitet parallelt med kampen. Noen hadde også tatt plass på tribunen som i utgangspunktet var tilknyttet disse volleyballbanene.

IL Flint Fotball spiller til daglig i det som nå kalles Norsk Tipping-ligaen avdeling 3, som altså er sponsornavnet på nivå 4 i det norske divisjonsystemet. Dette skulle med andre ord være grei skuring for heltene fra Drammen, men som supporter er jeg aldri helt trygg før disse tidlige rundene. Med tanke på de 11 som fikk starte tydet det hvert fall på at storfavorittene tok oppgjøret på alvor.

Det skulle gå en halvtime før drammenserne fikk hull på den berømte byllen. Anders og jeg hadde igjen sporet helt av hva gjelder fotballprat, med positivt fortegn, da Stian Ringstad nikket inn 1-0 i en fin bue over Flint-keeperen som faktisk er på utlån fra nettopp Strømsgodset. Lagene skulle også gå til pause på 0-1 så helt i mål var ikke Godset ennå.

Det er naturlig nok mage kjente fjes på en dag som denne, så det ble mye hyggelig småprating mens vi beveget oss over til andre langsiden for å kunne knipse nye bilder i 2. omgang.

Mye så ut til å være avgjort da målsniken Mustafa «Mos» Abdellaoue doblet ledelsen til gjestene etter 54 minutters spill. Martin Rønning Ovenstad fikk deretter æren av å sette spikeren i kista med et lekkert langskudd, som jeg heldigvis fikk sett i reprise da jeg kom hjem, med et kvarter igjen av ordinær tid.

Da gikk nok også lufta litt ut av ballongen til hjemmelaget, for resultatet må sies å være noe flatterende da overmakten fra Eliteserien tynte amatørene fra Vestfold de siste fem minuttene. Først skulle Sebastian Pedersen tegne seg på scoringslista etter 85 minutter, og da ville ikke Amahl Pellegrino være noe dårligere som smalt inn 0-5 tre minutter etter. Ytterligere tre minutter etter skulle samme Ovenstad igjen dunke til fra distanse, og sannelig rakk ikke også Pellegrino å bli tomålscorer før uret passerte 90 minutter.

Før Gresvik-dommer, og tidligere dommerkollega, Henrik Pettersen, rakk å blåse i fløyta for siste gang skulle også lillebror Pedersen sette sitt andre for kvelden og fastsette sluttresultatet til hele 0-7. Da var det like greit å avslutte det hele foran det som var om lag 1 000 betalende tilskuere.

Det viktigste for storlagene er å komme fra slike kamper, selvsagt foruten avansement, uten skader og unødvendige kort. Flere supportere drømmer også om en ny bane i 2. runde, men når disse linjene rables ned er det fremdeles noen dager igjen før NFF offentliggjør oppsettet for runden som skal gå av stabelen mot slutten av mai.

Etter å ha ønsket Muhamed Keita velkommen tilbake til Godset for sin tredje periode i klubben, satte Anders og jeg kurset tilbake mot Bastø Fosen der jeg lot det bli med en kaffekopp og sparte kveldsmaten til jeg var hjemme. Vi takket for nok en trivelig fotball-dag, før han lot toget ta seg av første etappe mot Drøbak og jeg bare hadde 10-12 minutter kjøretur igjen til jeg var tilbake på Kambo.

For flere bilder fra Flint ESSO Arena og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».