Asmaløy Kunstgress

Kona annonserte venninnekveld, og da var ikke jeg sen med å ta turen til øykommunen Hvaler i Østfold.

Jeg hadde denne torsdagen flere mulige destinasjoner som lå nærmere enn Hvaler, men da kona uansett var opptatt tenkte jeg som så at jeg like gjerne kunne huke av en bane som krevde en hel kveld borte. Jeg fikk aldri besøkt Hvaler da jeg bodde i Fredrikstad, og det fikk jeg altså igjen for nå som Asmaløy ligger en times kjøretur unna mitt nye hjem på Kambo i Moss.

Med tanke på at jeg som sagt har bodd i Fredrikstad var kjøreturen ut til Hvaler grei skuring. Hvaler kommune består, ifølge Wikipedia, av hele 833 øyer, holmer og skjær over 20 kvadratmeter. Jeg har ikke vært på alle disse, men jeg har faktisk ikke vært på så reint få heller. Nå skulle turen gå til Asmaløy, som således var kjent terreng, hvor lokallaget Hvaler IL holder til, med spill i 7. divisjon for året.

Nivå 8 er ikke det mest eksklusive vi har i landet for å si det sånn, men jeg har ønsket meg en kamp i trivelige, og nesten litt romantiske, omgivelser på Hvaler så jeg lot nivået komme i andre rekke denne kvelden. Jeg er ikke verdens største fan av reservelag i seriespillet, men på nivå 8 får vi nesten se gjennom fingrene på den slags. Jeg synes likevel at det er lite med kun to A-lag i denne avdelingen med ni lag. Det andre A-laget, Nylende IF, får jeg besøke senere i sesongen.

Dette var faktisk serieåpning i 7. divisjon. Hvaler IL skule måle krefter med reservene til Lervik IF. Jeg kom ruslende mot et større klubbhus hvor det for anledningen også var åpen kiosk. I tillegg hadde klubben tatt seg bryet med å lage et Facebook-arrangement som bekreftet kamptidspunkt. Dette skal de ha velfortjent skryt for, og er etter mitt syn et initiativ som flere breddeklubber bør ta til seg.

Etter min obligatoriske bilderunde tok jeg plass på en slags opphøyd gressvoll som strakk seg langs hele den ene langsiden. Herfra fikk vi god oversikt over kampen, og kom i tillegg et par små meter opp i høyden. Kunstgressbanen er inngjerdet, og har gule striper som markerer 7-er-størrelse for lagets yngre avdelinger. Disse linjene gjør det for øvrig greit å sette offside-linja, da en av aktørene foreslo for sin forsvarlinje at «vi setter linja på den gule streken». På motsatt langside finnes laglederbenker. Bak det ene målet finnes mer eller mindre vill skog, og bak det andre målet finnes nevnte klubbhus og kiosk i det ene hjørnet og ellers parkeringsplass. I tillegg er anlegget, nærmest som vanlig, tilknyttet en skole.

Kampen kom i gang, og med kaffe på termokoppen og en nydelig himmel og solnedgang, var vel nettopp dét høydepunktene den første timen på Hvaler. På disse trakter dukker det også opp diverse sommerminner fra ungdomsårene som ikke kommer til å få spalteplass på denne bloggen. Vi lar det bli med at Hvaler smalt et skudd i tverrliggeren som beholdning for 1. omgang. Dommeren blåste lagene i pausen, og jeg bestemte meg for å være såpass sivilisert at jeg lånte toalettet i klubbhuset fremfor å slå lens i buskene, slik man jo ofte må når man ser fotball på dette nivået.

2. omgang tok seg opp fra den første. Alexander Bøhn fikk æren av å smelle inn kampens første mål etter timen spilt. Hvaler var på ingen måte ufarlige de heller, så det var lite å si på at Julian Sheriar Hansen rundet keeper og trillet inn 1-1 etter 71 minutter.

Uavgjort kunne vært et greit resultat det, men Robert Hauer ville det annerledes foran eget publikum. Da klokka rundet 90 minutter trillet ballen ut mot det berømte returrommet etter litt klabb og babb i Lervik-feltet og derfra kunne nevnte Hauer banke inn 2-1 på overtid, og dermed sikre Hvaler sine første poeng i årets 7. divisjon, avdeling 4.

Alt i alt må det sies å være godkjent nivå på spillet, og med en klubb som gjør litt ekstra for å skape ramme rundt kampen kunne jeg returnere til Moss med et smil om munnen.

For flere bilder fra Asmaløy Kunstress og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».