Korsvollbanen

Kvalifiseringen i NM ruller videre. Denne fredagskvelden bestemte jeg meg for å avlegge Korsvollbanen et besøk.

Jeg hadde denne fredagen sittet i møter hele dagen på Gardermoen, og hadde således Oslo by i brukbar avstand. Kona hadde reist på fjellet for helgen med noen venninner, så da lot jeg McDonalds spandere middag med et gavekort jeg hadde i sekken og beveget meg etter hvert opp mot Korsvollbanen med god samvittighet selv om helgen akkurat var i gang.

Jeg lot busslinje 54 frakte meg til Skibakken, som stoppet heter, og derfra hadde jeg fem minutter gange gjennom et boligfelt foran meg. Kampstart denne kvelden var kl. 19.00, og jeg kjente allerede en god halvtime før kampstart, da jeg ruslet gjennom nevnte nabolag, at dette ville bli en frisk kveld.

Det var Korsvoll IL og Årvoll IL som skulle gjøre opp om retten til videre avansement denne kvelden. Begrepet Oslo-derby blir kanskje litt utvannet på dette nivået, men det var nå uansett ikke lange veien for gjestende lag til Korsvollbanen.

Ved Korsvollbanen blir en møtt med et brukbart stort klubbhus, som huser både garderober, toaletter og større oppholdsrom. Åpen kiosk hadde de også i et eget bygg, og den hadde dugnadsfolket åpnet allerede da jeg ankom, slik at jeg kunne unne meg en kopp kaffe etter min obligatoriske bilderunde.

Eneste av tribunefasiliteter er en tilsynelatende hjemmesnekret tribune. Her er det bygd trinn på begge sider av tribunen, slik at man kan se på kamp mot hovedbanen, som vi skulle, og 7-er-banen på andre siden av tribunen. Bra utnyttelse av plassen, og det gir publikum bedre oversikt over det som rører seg på kunstgresset, som også har funnet veien til Korsvoll. Tak over hode til ledere og innbyttere er også tatt hånd om, og disse finnes da på motsatt side fra der publikum samler seg.

I 2019 er det en divisjon forskjell på Korsvoll og Årvoll, fordel bortelaget. Man skulle tro det i utgangspunktet var fordel gjestene, og det skulle det jo også bli. Jeg hadde pakket meg godt inn i det jeg hadde med av klær da de oransjekledde kamplederne ledet de 22 utvalgte ut i duskregnet på Korsvoll. Trioen var for øvrig utstyrt med både kommunikasjonsutstyr og spray for anledningen. Ikke dårlig på dette nivået, så kan man jo også ha sine meninger om disse nyvinningene innen fotballen, men det får bli en annen gang.

Speaker var det også på plass til denne kampen som ble tatt seriøst av både kampledere og vertskapet. Speakeren sto også for et av kvelden øyeblikk da han informerte om at han bare leste fornavnene til Årvoll-spillerne. Jeg tenkte naturligvis umiddelbart at her har vi med mange innvandrere å gjøre, og måtte dra på smilebåndet da han begynte fra toppen: «Mikkel, Tom, Jens…».

Utover i omgangen telte jeg meg frem til hele 45 tilskuere, noe jeg synes var overraskende bra denne kvelden. Nå var det minoriteten av disse som applauderte langskuddet til Sander Nilsen Munkevold fra 20-25 meter over overlistet Korsvoll-keeper Ole Fredrik Morthen. En avslutning som hadde vært verdt inngangspengene alene om de hadde krevd slikt.

Dette sto seg også til pause, og da trakk både jeg og flere inn i klubbhuset for å varme oss litt før de siste 45 minuttene. Der benyttet jeg anledningen til å se gjennom sølvtøyet til det nå 120 år gamle idrettslaget, stiftet tilbake i 1899. Hvor lenge de har spilt fotball har jeg ikke tatt meg bryet med å sjekke, men uansett er det stolte tradisjoner i denne klubben.

Tilbake på den hjemmesnekrede tribunen rakk jeg knapt å karre meg til toppen før Årvoll gjorde 0-2 på en corner etter 47 minutter. Hvem som scorte var ikke mulig å se i den tjukke tåka som nå dekket store deler av målet og målgården på motsatt side. Gjestene jublet hvert fall for at ballen var over streken, så vi får stole på at det også var tilfellet.

Målet til Adrian Thun to minutter senere fikk vi hvert fall med oss, rent bortsett fra at jeg noterte meg for målscorer og tidspunkt på notatblokka i mobilen akkurat da, men nå var det uansett kamp igjen. Gledelig var det, for gjestene fra Årvoll hadde kjørt denne kampen, og på 0-2 tenkte jeg umiddelbart at dette var over. Det er også tydelig at lokalfotballen gleder flere enn bare de to lags supportere for ved min sine sto det folk med både Kjelsås- og Grorud-klær som engasjerte seg i det som skjedde på banen.

Etter 66 minutter skulle Årvoll igjen trygge ledelsen og på nytt var det ikke helt enkelt å få meg seg alt som skjedde i tåka på motsatt side. Det var på mange måter spikeren i kista, og det var like greit for 10 minutter før slutt måtte jeg gå for å rekke en buss tilbake til sentrum som var på Jernbanetorget i akkurat god nok tid til at jeg rakk det toget jeg skulle med. I det jeg slapp stadionet av synet hørte jeg speaker informere om 1-4 til gjestene og da var det hvert fall ingen tvil om hvem som ville avansere da jeg steg om bord på bussen igjen.

Årvoll er et steg nærmere Ullevaal, selv om det sikkert gir brukbar odds for å tippe de helt frem dit. Jeg kom meg omsider hjem igjen til tomt hus, og gjorde meg klar til siste treningskamp med Strømsgodset dagen etter, før Eliteserien endelig sparkes i gang igjen neste helg.

For flere bilder fra Korsvollbanen og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».