Loftus Road Stadium (England)

Loftus Road Stadium (England)

Permisjon til flytting er et nydelig gode i Norge, og særlig når man allerede har flyttet og kan unne seg en fotballtur.

Min kone og jeg var i slutten av februar på flyttefot, og i forbindelse med en telefonsamtale med min mor i den anledning minnet hun meg på at jeg muligens hadde krav på en dag permisjon med lønn i forbindelse med flytting. Dette skulle vise seg å stemme, og da kjenner jeg at loppene i blodet rører på seg med en gang.

Jeg skrudde på sjarmen på kommando og fikk overbevist fruen om at en snartur til London var en god idé mens hun var hjemme og bidro i samfunnet på sin måte. Min fotballinteresserte barndomskamerat Elias studerer for tiden i London, så da han tilbød meg overnatting sentralt i byen ordnet jeg flytur og kampbillett på autopilot før helgen gjorde sitt inntog og vi kjørte det siste flyttelasset.

Da tirsdagen omsider sto for tur latet jeg som ingenting mens jeg var på jobb. Nå bryr ikke mine kolleger seg nevneverdig om hva jeg bedriver fritiden med, men jeg så ingen grunn til å flagge at jeg skulle benytte permisjonsdagen til å se fotballkamp på balløya, bare for å returnere dagen etter.

Utover ettermiddagen lot jeg NSB frakte meg, for en gangs skyld, smertefritt til vår hovedflyplass der sikkerhets- og passkontroll gikk som det skulle slik at jeg ikke hadde noen problemer med å rekke Ryanairs noe strenge og firkantede deadline for å komme seg inn på flyet. Der ble det nærmest som vanlig en såkalt €10-deal, som inneholdt baguette, kaffe og potetchips, før vi etter hvert landet på engelsk jord. Fra Stansted lot jeg Stansted Express frakte meg til Tottenham Hale, der jeg lot tuben ta seg av resten før jeg omsider møtte mitt reisefølge utenfor Loftus Road Stadum og vi kunne få oss litt mat i skrotten.

Jeg hadde allerede skaffet med et solid kampprogram til £3,50, noe Elias ikke så helt poenget med for sin del. Vi tok oss så etter hvert inn på anlegget, jeg måtte bare skaffe billettene i papirform først, hvor vi hadde betalt £29 (pluss diverse gebyrer) for plass på den ene langsiden.

Lofus Road Stadium er kledd med tribuner rundt alle fire sider av banen, og er lukket i hjørnene. De om lag 20 000 plastsetene bærer naturligvis QPRs blå og hvite farger. På motsatt side av der vi satt er det som må betegnes som hovedtribunen, med forskjellige seksjoner etter hvilken pris man var villig til å betale, samt garderobeanlegg og trenerbenker. Tre av fire tribuner er delt i to etasjer, men der vi satt ble alle samlet uten skille i midten, men unntak av et felt helt nederst, som så ut til å kunne gi god sikt til for eksempel rullestolbrukere. Bortefansen hadde fått hele kortsiden på vår venstre hånd, og var ikke snauere enn at de fylte den nærmest til randen, og ga også et liv fra seg gjennom kampen som jeg ikke tror jeg har hørt maken til i England tidligere.

Vi skulle denne kvelden overvære kamp på nivå 2 i England, i den såkalte Chamionship. Leeds United har hatt en forrykende sesong og kunne således ta tilbake tabelltoppen med seier over et QPR som fremdeles er plassert relativt trygt på nedre halvdel av tabellen, selv etter syv(!) strakte tap i serien.

Elias og jeg brukte tiden før kamp til å ta igjen noe av det gamle og minnes en svunnen tid da vi var unge og lovende, mens vi skyldte ned restene fra cheeseburgeren fra en sjappe på utsiden av stadion med hver vår flaske Coca-Cola. Elias, som en Manchester United-supporter på sin hals, hadde et noe ambivalent forhold til dagens gjester, men landet vel omsider på at det hadde vært stas å få dem tilbake til det gjeveste selskapet.

Queens Park Rangers hadde på sin side ingen planer om å servere sine gjester opprykket på et sølvfat og gikk rett i strupen på hjemmebane. Hele klubben tørstet nå etter en etterlengtet seier etter de nevnte syv strakte ligatapene. Både QPR og Leeds kom til sine sjanser, selv om jeg må si at Leeds-supporterne imponerte meg mest, for maken til innsats fortjener faktisk å bli nevnt to ganger i sammen blogginnlegg. Hjemmefasen lot seg også rive med da omgangen etter hvert gikk inn i historiebøkene med 0-0 på tavla, og deres lokale helter hadde fått lukten på poeng igjen.

Det var godt med pause for oss også, for selv om det var romslig med plass til dagens 14 763 tilskuere var det uvanlig lite plass frem til setet foran, slik at jeg hadde sittet litt på skrå mot mitt reisefølge og kunne til tider se ut til å være mer interessert i ham enn kampen om man ikke kjente oss bedre.

Vi hadde hvert fall ikke problemer med å fylle enda et kvarter med historier om gammel moro og litt fotball, så før vi visste ordet av det var spillerne klare for de siste 45 minuttene.

QPR åpnet 2. omgang sterkt, og allerede etter fire minutter vartet de opp med et vakkert angrep som Luke Freeman fikk æren av å avslutte i mål, til en blanding av jubel og lettelse blant den største delen av Loftus Road.

Leeds hadde ikke tenkt til å gi seg med det første av den grunn. Gjestene klarte å rulle opp flere gode sjanser foran egne supportere, men gjestene hadde også sine muligheter til å doble. Det var tidvis såpass god kok i bortesvingen at jeg håpet litt på en utlikning av ren nysgjerrighet til om tribunen ville tåle det og hvor mange supportere vaktene måtte hanskes med da jubelen ville bryte løs.

De scenene kan jeg bare se for meg hvordan ville blitt for hjemmelaget klarte til slutt å ro i land en etterlengtet trepoenger foran eget publikum. Vi fant da igjen veien ut i London gater og benyttet resten av kvelden til andre morsomheter enn fotball.

Dagen etter fikk jeg selvsagt i meg en full english breakfast før formiddagsflyet til Ryanair skysset meg tilbake til norsk jord, med nok en vellykket fotballtur i bagasjen. Dette ble for øvrig min 10. bane i det engelske fotballsystemet.

For flere bilder fra Loftus Road Stadium og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».

Queens Park Rangers FC 1 - 0 Leeds United FC

Målscorere

1-0 Luke Freeman 49'


Turnering: Championship (nivå 2), England

Tilskuere: 14 763

Dato: 26.2.2019

Underlag: Naturgress


Antall besøk: 1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *