Phoenix Sports Ground (England)

Debuten i non-League ga mersmak og vil helt klart være aktuelt neste gang jeg reiser over til balløya.

Jeg er tross alt på ferie, så jeg tok meg god tid da jeg våknet opp på Travelodge i Belvedere denne dagen. Jeg karret meg etter hvert over gaten, bokstavelig talt, til spisestedet Morgan for å rive i en av mine absolutte favoritter: Full English Breakfast! Med frokosten og en cappuccino på god vei gjennom systemet, returnerte jeg til hotellet for å pakke sekken og komme meg til kamp.

Etter å ha finlest de fleste kollektive rutene jeg fant på Google Maps bestemte jeg meg til slutt for å heller ta bena fatt og rusle en drøy time til dagens kamparena. Jeg er litt sent til festen, men har omsider fått øynene opp for podcast så jeg så intet problem med å begi meg ut på en solid tur med propper i ørene.

Jeg er åpenbart sprekere enn Google Maps mistenker, for da jeg sto utenfor dagens arena var det overraskende nok fremdeles godt over en time til kampstart. Det plaget ikke meg stort, så jeg betalte meg straks inn for £9 og rasket også med meg et kampprogram på hele 24 sider til den nette sum av £1. Dette er altså nivå 8 i England, som klarer å produsere noe lag i Eliteserien åpenbart ikke ser verdien av og atpåtil for en billig penge.

Litt usikker var jeg på hva som ventet meg, men jeg oppdaget raskt at det allerede var overraskende mye folk til stede. Jeg har forstått at det ikke er direkte uvanlig at klubber på dette nivået har egen bar tilknyttet klubbhuset, og også her ble vi møtt med nettopp dette. Bak det ene målet finnes garderobeanlegg, bar med Premier League på TV-er og et mangfoldig utvalg bak disken. Mat, snacks og varm drikke kunne en også få tak i på utsiden, og dette var som jeg har blitt fortalt rett og slett et møtested for lokalbefolkningen. Utrolig kult!

Alt av tribunefasiliteter finnes på den ene langsiden. Her finnes to mindre tribuner med grønne og sorte plastseter og tak over, av typen som vel best kan beskrives som prefabrikkerte. Mange valgte også å lene seg inntil gjerdet langs banen og på den måten ha ståplass med perfekt utsikt.

Jeg skulle altså nå se kamp på nivå 8 i det engelske seriesystemet. Phoenix Sports Club og VCD Athletic FC lå på henholdsvis 8. og 9. plass i Isthmian League South East Division før dagens kamp, i en liga med 20 lag. Dette kan med rette kalles et derby, for hvis plasseringene i kartet til appen Groundhopper teller, kan man gå mellom lagenes hjemmebaner på i underkant av 10 minutter! Da burde rammen være satt, og uten å avsløre for mye her kan jeg røpe at det også ble satt tilskuerrekord denne dagen med 453 betalende, og de gikk følgelig også tom for både mat og snacks i boden ved siden av puben.

1. omgang var jevnspilt selv om det ikke florerte av store målsjanser. Denne dagen skulle VM i lynsjakk avgjøres, og jeg må innrømme at jeg fulgte litt med på vår mann med en propp i øret og nrk.no koblet til telefonen. Magnus Carlsen ble verdensmester i lynsjakk for fjerde gang i grei tid før lagene på banen gikk til pause, hvor mitt hovedfokus lå. 0-0 sto det, og jeg gikk for å få meg noen forfriskninger i sjappa, hvor jeg fikk rabatt på noe mat da de ikke hadde nok til å servere meg det de selv mente var en full porsjon. Hyggelig det, selv om jeg gjerne skulle fylt på med litt mer energi før lagene igjen kom ut på banen, med det fikk så være.

Gjestene fra nabolaget spilte seg stadig mer inn i kampen. I det 57. minutt ble et frispark slått inn i feltet, og nedfallsfrukten ble etter hvert plukket opp av Charlie McDonald som hamret ballen i nettet til stor glede fra de som nesten ikke kan kalles tilreisende, men hvert fall supportere av gjestende lag. En del groundhoppere var også åpenbart til stede, for det var flere som sjekket inn i samme app som undertegnede, i tillegg til at noen nordmenn skjønte hvor jeg kom fra da de så sekken min prydet med emblemet til Strømsgodset.

Hjemmelaget kastet frem det de hadde i jakten på utligning, og da går det som det har gjort så mange ganger tidligere. Gjestene kommer på en kontring og alene med keeper triller en uselvisk VCD-spiller ballen til side og lot lagkamerat Courtney Babbington lure offsiden og trille ballen i det tomme burdet.

Da var det ikke mer å lure på, og lokaloppgjøret ebbet ut i 0-2. Debuten i non-League var som sagt vellykket og nok en gang reiste jeg videre for å møte reisefølget mitt som for andre dag på rad besøkte en bane som jeg har gjestet før, slik at duoen igjen måtte klare seg noen timer uten en særing på jakt etter nye baner.

For flere bilder, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».