Craven Cottage (England)

Romjul og fotball i Storbritannia går som hånd i hanske for mange fotballinteresserte nordmenn. Jeg skulle også benytte anledningen til å se litt mer fotball før det nye året sto for dør.

Da pakkene var åpnet og både ribbe og pinnekjøtt var vel fortært, satte jeg kursen for London 4. juledag, hvis det er noe som heter det. Planen var å se tre kamper på like mange dager, men det skulle etter hvert vise seg å ikke gå helt etter planen.

Kona skulle et par dager på jobb, mens jeg i romjulen har kontraktfestet fri og skulle benytte meg godt av denne goden. Jeg er ikke kjent for å reise med business class for å si det pent, og det ryktet ville jeg heller ikke få på meg da jeg tok plass i mitt midtsete på et av Ryanairs maskiner.

Jeg skulle etter planen debutere i det som kalles non-League, altså fra nivå 5 og nedover i det engelske seriesystemet. Dette er ukjent jaktmark for mange fotballinteresserte, men takket være groundhopper, og etter hvert også god bekjent, Anders Johansen som har klart å inspirere meg til å prøve ut dette gjennom sin blogg Vikinghopper, var jeg nå klar til å dykke ned i denne såkalte pyramiden.

Tilbake på flyet hadde jeg dykket ned i en av Jo Nesbøs fantastiske krimromaner, og det tok derfor en god stund før det gikk opp for meg at vi var godt og vel én time forsinket fra Gardermoen. Enden på den visa ble at jeg mistet et tog inn til London sentrum, måtte vente en halvtime på Stansted Express, og rakk til slutt ikke kampen jeg hadde planlagt. Slukøret kunne jeg bare stikke nesa innom en sjappe for å kjøpe med litt snacks til trøst og slå med til ro på Travelodge Belvedere etter en middag.

Dagen etter våknet jeg med nytt mot, for jeg skulle nå besøke Fulham FC og deres Craven Cottage. Fulham er en tradisjonsrik klubb, og har også hatt en og annen nordmann i stallen opp gjennom årene. I år har det lugget litt for London-klubben som før oppgjøret ligger nest sist i toppdivisjonen Premier League, bare foran Huddersfield Town FC som faktisk var dagens motstander.

Craven Cottage ble åpent i 1896, og har siden den gang naturlig nok gått gjennom noen oppgraderinger. Anlegget har i dag en tilskuerkapasitet på 25 700, ifølge appen Groundhopper og har i tillegg en flott beliggenhet ved elva Themsen i bydelen Hammersmith and Fulham i London. Anlegget er kledd med tribuner på alle fire sider rundt banen. Plastsetene deler farge med klubbdrakten, altså svarte og hvite. Den ene langsiden har en lekker detalj på taket som er utsmykket med både klubblogo og klubbnavn, som er lett synlig om man har sett TV-kamper fra denne banen. I det ene hjørnet var det også en flott bygning med veranda vendt ut mot banen, som bidro til at Craven Cottage fremstår med noe mer karakter enn de mest moderne arenaene i landet. Jeg likte meg godt på «The Cottage» og så nå frem til kamp, der jeg tok plass på bakerste rad bak det ene målet hvor de mest hardbarka supporterne også hadde sin plass, uten at det var planlagt fra min side.

Jeg mistenkte vel at dette ikke ville bli noen målfest, men det var hvert fall bra nerve i denne uhyre viktige bunnkampen. Hjemmelaget forventet å kjøre kampen og det greide de også i store deler av omgangen uten av det ble det helt store målsjansene av det. Noen farligheter var det, men lagene gikk uansett til pause på 0-0. Jeg benyttet pausen til å bytte ut kaffen og heller prøve ut drikken Bovril, som vi vel på norsk ville kalt buljong, og falt for øvrig i smak hos undertegnede.

2. omgang humpet i vei som den første, med et ledende hjemmelag men sjanser begge veier. Da vi gikk inn i siste del av omgangen mistenkte jeg at vi ville være vitne til en målløs affære, selv om de stående og syngende ved min høyre hånd fremdeles øynet håp om seier. Ti minutter før slutt pekte dommeren på straffemerket etter en hands fra en Huddersfield-spiller, til full jubel fra de fremmøtte.

Det var tydelig at spissen Aleksandar Mitrović var fast straffeskytter, for både han, trenere og øvrige lagkamerater var tydelig irriterte på innbytter Aboubakar Kamara da han tviholdt på ballen og insisterte på å blir den store helten. Han fikk til slutt viljen sin, men med et nokså dårlig straffespark og en brukbart oppegående keeper gikk det som det nesten måtte, og denne Kamara ble ikke mer populær blant fansen da det fremdeles sto 0-0 etter hans forsøk fra 11-meteren. Det blir fort oppstandelse i Norge når en spiller får slengt ei glose etter seg fra egne tilhengere, og de ville nok fått sjokk hvis de fikk oppfylt drømmen om å bli proff i England for her sparer de ikke på mye når en i egne rekker driter seg loddrett ut.

Vi rundet 90 minutter da den svært populære og ikke minst lokale unggutten Ryan Sessegnon som er «one of our own» spilte gjennom nettopp Aleksandar Mitrović som ble frarøvet et straffespark 10 minutter før. Stjernespilleren var iskaldt alene med keeper, og fikk dermed bli den store helten likevel med en scoring på overtid som også fikk en groundhopper fra Norge til å bli litt revet med et par minutter.

Fulham vant med det bunnoppgjøret 1-0 og fikk avstand til sine tabellnaboer, men har fremdeles et godt stykke igjen før kontrakten er sikret. Jeg ble igjen noen minutter før jeg omsider tok meg ut av anlegget for å møte resten av reisefølget i byen. De hadde vært på kamp et sted jeg har vært før, så da var det bare rett og rimelig at jeg ikke kunne slå følge med dem denne ettermiddagen. Dagen etter skulle jeg gjøre et nytt forsøk på debut i non-League, som skulle vise seg å bli langt mer vellykket.

For flere bilder fra Craven Cottage og andre besøk, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».