Sugathadasa Stadium (Sri Lanka)

Selv på bryllupsreise skulle jeg klare å lure til meg en kveld med groundhopping.

Det hadde gått snaue to måneder siden min nye ektefelle og jeg hadde blitt smidd i hymens lenker. Nå skulle denne begivenheten feires, og vi fant etter hvert ut at øystaten Sri Lanka var en verdig destinasjon.

Nå skulle naturligvis ikke denne reisen først og fremt handle om fotball, men etter overraskende mye graving kom jeg frem til at kvartfinalene i FA-cupen skulle spilles i løpet av turen, og jeg fikk også grønt lys av den nye sjefen til å huke av en nokså eksotisk bane.

Vi lot Russian Airlines frakte oss til Sør-Asia via mellomlanding i Moskva. Etter å ha brukt flyturen til å fordype meg i Birger Løfaldlis bok «I skyggen av Eggen» kunne vi lande til i underkant av 30 varmegrader på hovedflyplassen som ligger strategisk til mellom Negombo, hvor vi skulle bo, og hovedstaden Colombo.

Vi nordmenn lider sjelden noen nød når vi ferierer i andre land, og da vi begynte ferien med å ta ut 25 000 rupi, som tilsvarer rundt 1 200 NOK, ante vi konturene av hva som ventet oss også denne gangen. Vi begynte faktisk turen med å legge inn bud på ny leilighet i Moss, og da det ble akseptert etter noen timer på pinebenken kunne vi traske ut i gatene til en bedre middag for å feire at vi nå skulle være gjeldsslaver i overskuelig fremtid.

Utenom dette brukte vi turen til å besøkte noen av de mest kjente turistattraksjonene og sleike sol ved hotellets basseng, før jeg altså hadde fått viljen min på turens nest siste kveld. Tilfeldighetene ville ha det til at storkampen i kvartfinalen av den srilankiske FA-cupen skulle falle på min fødselsdag, og i så måte syntes ikke jeg det var helt urimelig å markere det med en kamp.

Vi hadde, som seg hør og bør, ordnet med privatsjåfør til denne begivenheten. Vi holdt til om lag 45 minutter i bil unna kveldens kamparena, Sugathadasa Stadium, og vår mann fraktet oss gladelig tur retur for det som i norske kroner tilsvarer rundt 500 kroner.

Sugathadasa Stadium er på mange måter Sri Lankas svar på Ullevaal. Stadionet, som ligger i hovedstaden, tjener som hjemmebane for storlaget Colombo FC og andre mindre klubber som holder til i hovedstaden. I tillegg holder landslagene i fotball og rugby til her, og som om ikke det var nok spiller også det amerikanske fotballaget Colombo Lions sine hjemmekamper her. Denne kvelden var det altså kvartfinale i FA-cupen som gjaldt, og alle fire oppgjørene i denne runden skulle faktisk avholdes på samme anlegg i løpet av to dager. Kildene er ikke helt enige om hvor mange mennesker som lovlig går innenfor portene, men vi kan jo operere med 28 000 i dette tilfellet med henvisning til vår trofaste app «Groundhopper».

Vi skulle se oppgjøret Colombo FC v New Youngs FC, som jeg valgte meg ut med tanke på at ett av lagene som har Sugathadasa som hjemmebane til daglig skulle i aksjon. På min første dag som 28-åring ankom vi anlegget en times tid før avspark. Da var ikke dagens første kamp ferdig, men vi kunne likevel betale oss inn med 300 rupi for de dyreste billettene, en pris som tilsvarer rundt 15 NOK.

Jeg fikk blankt nei da jeg spurte om å ta meg ut på løpebanen for å knipse noen bilder av anlegget mellom kampene. Hvorfor de snudde på den berømte femøringen i løpet av et par minutter vet jeg ikke, men etter å ha fortalt hvor jeg kom fra og vår sjåfør hadde godsnakket litt med vakene, overrakte en kvinnelig representant oss et par lysende vester med påskriften «photo» før de sendte oss ut i begivenhetenes sentrum mens lagene på matta spilte om semifinaleplass i FA-cupen.

Jeg lot ikke muligheten gå fra meg, og tok meg god tid rundt banen mens jeg knipset ivrig med min iPhone og fruen sto for kvalitetsbilder med sitt speilreflekskamera. Da vi omsider kom oss rundt anlegget og tilbake til inngangen vi tok oss inn takket jeg så høflig jeg kunne, men da insisterte de på at vi måtte holde oss i område mens de kåret kampens beste spiller. Jeg ble også introdusert for presidenten i det srilankiske fotballforbundet som jeg hadde en svært hyggelig passiar med. Han forberedte med med at Sri Lanka «ikke hadde profesjonelle spillere som i Norge, Premier League og La Liga», og med den sammenlikningen i bagasjen kom vi oss omsider opp på andre seksjon på hovedtribunen og var klare for kamp.

Sugathadasa Stadium domineres av en høyreist hovedtribune i to seksjoner. Et sliten gammel bygg med mye sjarme, som kunne gi plass til noen tusen tilskuere selv om det ikke akkurat var trangt om plassene denne kvelden. Rundt banen er det en sammenhengene slags tribune i betong, på noen få trinn i høyden, men også her er det plass til flere tusen om de skulle være behov. Underlaget er i naturgress, og det er også løpebane med tartandekke rundt fotballbanen.

Presidenten hadde et poeng i at fotballen ikke er profesjonalisert i dette landet for selve kampen var ikke det helt store. Her var opplevelsen, og ikke minst banen, i fokus for mitt vedkommende. Forhåndsfavoritten (hvert fall i mine øyne) åpnet godt og skapte flere god sjanser, men det var ikke så mye å si på at seriemesteren fra de tre siste årene ble holdt til 0-0 til pause. Selv om det nå var blitt kveld var det god temperatur og luftfuktighet på tribunen, men kiosk er dessverre et fremmedord på kamp her så vi måtte ta til takke med det vannet vi hadde tatt med oss i sekken.

2. omgang fortsatte i samme spor, der vi fikk servert alt fra noe som liknet på mønsterangrep til skivebom på gode gammeldagse innsidepasninger. Jeg noterer meg vanligvis noen sjanser og tidspunkt for disse i notatblokken på telefonen, men til denne kampen er det i grunn bare notert et par gule kort og et høyst uoffisielt tilskueranslag på rundt 2 000. Da går det som det må, og dommeren blåste omsider av en nokså kjedelig 0-0-kamp.

Da trodde vi at det bare var å belage seg på nye 30 minutter med fyrverkeri, men den slags ser man åpenbart ikke poenget med på Sri Lanka, så i stedet for å spille ekstraomganger gikk vi heller rett til straffesparkkonkurranse. Her hadde de regjerende seriemesterne åpenbart best kontroll på nervene, for da New Youngs FC blåste to straffer på rad langt over mål kunne Colombo FC feire plass i semifinalen etter 4-1 på straffer.

Fotball i den srilankiske FA-cupen vil bli husket for opplevelsen og en fin 28-årsgave. Selve fotballen var som nevnt ikke det helt store, men jeg var strålende fornøyd da vi ble skysset tilbake til hotellet i Negombo, vel vitende om at jeg hadde benyttet en gylden mulighet som jeg sannsynligvis ikke ville få  igjen.

Da gjenstår avslutningen i Eliteserien og noe så sjeldent som en cupfinale på Ullevaal med mitt kjære Strømsgodset før fotballsesongen 2018 er historie i Norge. Det er ikke nødvendigvis helt sant, for SIF kan faktisk rote seg inn i kvalifisering for å beholde plassen, og de kampene vil i så fall finne sted etter cupfinalen. Vel, den tid den sorg, for i verste fall kan de også gå rett ned.

Vinterpausen skal benyttes til å se fotball i både Spania, England og Tsjekkia, så selv om det er ferie i Norge har ikke jeg planer om å ligge på latsiden.
Sri Lanka ble for øvrig land nummer ni jeg ser fotball i.

For flere bilder av Sugathadasa Stadium, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».

Colombo FC 0 - 0 New Youngs FC

Målscorere

4-1 straffer. Ikke ekstraomganger.


Turnering: FA-cupen, kvartfinale

Tilskuere: 2 000

Dato: 17.11.2018

Underlag: Naturgress


Antall besøk: 1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *