Mysen Stadion

Siste runde i 6. divisjon, avdeling 1, skulle avgjøre hvem som møter Skogstrand IL i kvalifisering for opprykk til 5. divisjon.

Jeg var redd jeg hadde tøyd fotballstrikken langt nok denne uken, men takket være en utrolig snill kone og noen lengre episoder av «Bachelor-et-eller-annet» satte jeg meg i bilen retning Mysen denne torsdagskvelden. Via Rakkestad gav jeg meg i kast med den 50 minutters lange kjøreturen, med godt selskap fra Toto på god gammeldags CD-plate. Den tidligere kommunen er i dag by og administrasjonssenter i Eidsberg kommune i distriktet Indre Østfold. Mysen fikk for øvrig bystatus i 1997.

Mysen IF har for anledning A-lag sammen med nabobygda Hærland, slik at dagens hjemmelag går under navnet Mysen IF/HIF, og de skulle for anledningen måle krefter mot NMBUI. Som jeg har nevnt i tidligere innlegg står forkortelsen NMBUI for Norges miljø- og biovitenskapelige universitets idrettslag, som for ordens skyld ligger i Ås kommune i Akershus.

6. divisjon avdeling 1 ble toppet av allerede opprykksklare Trøgstad/Båstad FK, som hadde sanket 51 poeng på 22 kamper. Dagens to aktører skulle gjøre opp om kvalifiseringsplass for å møte Skogstrand IL fra avdeling 2, i en avdeling hvor Greåker IF gikk seirende ut for de som måtte ha interesse av slikt.  Ås 2 og Drøbak-Frogn 3 hadde allerede rykket med til nivå 8.

Dagens kamp var den eneste som sto igjen i årets sesong, og at akkurat denne kampen «hang igjen» skyldes en tragisk hendelse der en mann i 20-årene, med nær tilknytning til klubben, ble funnet død noen dager i forkant. Dette er ikke plassen for å gå mer inn på denne tragedien, men dødsfallet ble hvert fall markert med tale fra ordføreren og ett minutts stillhet, samt en spesiell og trykket stemning kampen gjennom.

Tilbake til fotballen skulle som sagt denne kampen avgjøre hvem som skulle spille kvalifisering om opprykk mot Skogstrand IL fra Fredrikstad. NMBUI hadde ett poengs forsprang på sine konkurrenter fra Mysen, noe som gjorde forutsetningene veldig enkle: Mysen måtte vinne, NMBUI ville klare seg med uavgjort.

Mysen Stadion ligger vegg i vegg med Eidsberghallen. Banen ligger oppe på en liten høyde bak hallen, med noe som hvert fall for øyeblikket var en grusbane ved siden av. To små tretribuner, på noen få trinn, preger motsatt langside fra der man entrer kunstgressbanen, mens det i hjørnet bak det ene målet finnes en kiosk. Det er stort sett det som er av fasiliteter, bortsett fra der lagene og dommerne hadde garderober som var litt borte fra selve anlegget.

Vi var en aldri så liten delegasjon med groundhoppere som hadde meldt vår ankomst til kveldens batalje, og da jeg ankom 10-15 minutter før kampstart var allerede mine nye kjenninger fra FFK-miljøet, Elisabeth og Marius, på plass. Vi sto i hyggelig passiar på øverste trinn av tretribunen mens vi ventet på Anders Johansen som også hadde meldt at han tok turen helt fra Drøbak for en revisit. Han påsto at han var på stadion selv om det varte og rakk før vi så noe til han, men da han omsider ruslet over til vår side hadde han til gjengjeld den småkjente groundhopperen Ray Tørnkvist med seg på slep.

Praten satt som vanlig løst og vi var innom både kvalifiseringskampen mellom Vålerenga og Sandefjord i 2003, diverse puber åpnet av gamle storspillere i England og ståa i våre respektive favorittklubber mens vi hutret og frøs denne småkjørlige oktoberkvelden.

Hjemmelaget gikk i ledelsen foran 133 tilskuere etter drøyt 20 minutter, men NMBUI rakk å utlikne før dommerne blåste av for pause. Dermed var det fordel gjestene i kampen om kvalifisering mens vi gikk til kiosken for noen lokale delikatesser, samtidig som noen av oss benyttet anledningen til å knipse bilder av anlegget.

2. omgang var bare 15 minutter gammel da hjemmelaget igjen tok ledelsen og øyet mulighet til å møte Skogstrand for et siste oppgjør før vinterferien. Gjestene satte imidlertid kjepper i hjulene ytterligere fire minutter etter, et resultat som sto seg kampen ut, og dermed blir det altså NMBUI og Skogstrand IL som skal gjøre opp om den siste plassen i 5. divisjon neste sesong.

Ifølge appen MinFotball står det kun oppført ett oppgjør i anledning denne kvalifiseringen, selv om jeg trodde det ville bli spilt over to oppgjør. Med Skogstrand oppført som hjemmelag er det for meg ingen krise at jeg er bortreist førstkommende torsdag da jeg huket av Skogstrandbanen tidligere denne sesongen. Da var det bare å bryte opp for denne gang, selv om vi skravlet bort en liten halvtime også etter kamp før vi klarte å ta farvel med Mysen. Nå som kalenderen viser midten av oktober er det ikke mange muligheter igjen for å se breddefotball, men mitt kjære Strømsgodset skal nok klare å holde hjertepumpa i gang frem til vi nærmer oss advent. Da gjenstod det bare å takke det hyggelige selskapet for denne gang, før jeg lot samme vei frakte meg tilbake dit jeg kom fra.

For flere bilder fra Mysen Stadion, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».