Berskaug Gress

Tirsdag kveld og breddefotball på kjente trakter på Åssida i Drammen.

Denne kampen hadde jeg egentlig aldri tenkt til å reise på, for jeg skulle denne kvelden søke ly for natten hos mine foreldre. Da både de og mine hjemmeværende søsken hadde planer hele gjengen, kunne jeg like gjerne ta meg en tur ut som å sitte hjemme alene.

6. divisjonsoppgjøret mellom Drammen Indremisjon og Røyken og Spikkestad, som disse forkortelsene står for, skulle gjøre opp om poeng på Berskaug Gress. Dette er om ikke annet en naturgressbane, i god selskap med en hel del annet fra naturens side, som geografisk ligger nokså vært Åssiden Stadion og enda nærmere Drammen Travbane.

Berskaug Gress er egentlig ikke så mye mer enn det navet tilsier. Rundt banen er den delvis inngjerdet slik at ballen holder seg unna bilveier. Det er dessuten også en innendørshall, ballbinge og diverse annet som ligger i det samme området.

Jeg satte meg til rette på en benk, før jeg bidro så smått som assistentdommer. Kampen var det egentlig ikke noe særlig til nivå på, så da telefonen ringte et par ganger underveis så jeg ingen grunn til ikke å multitaske en smule langs sidelinjen.

I en avdeling på 10 lag ligger begge lag trygt plassert midt på tabellen. Noen kjentfolk blir det ofte også når jeg er på disse kantene, så det var artig å se gamle kjente i aksjon. Reservene til ROS vant til slutt komfortabelt 1-3, og jeg ser ingen grunn til å legge ut mer om dette besøket.

Da er jeg for øvrig også i mål med reisebrevene jeg aldri fikk gjort i sommer, for de som måtte følge fast med her. Ved neste anledning vil det med andre ord være med detaljert enn de siste innleggene har vært.

Pliktene drar meg med på en snartur til Sørlandet et par dager til helgen, så det er ikke utenkelig at jeg ser mitt snitt til å få huket av en bane sørpå.

For bilder fra flere kamper og anlegg, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».