Egersund Idrettspark

Det er ikke ofte jeg blir tatt på senga hva gjelder fotballturer, men denne turen til Egersund må jeg ærlig innrømme kom litt ut av det blå.

Utgangspunktet for denne turen var et besøk til en av mine bedre venner, som har stiftet bo i Vindafjord kommune, en times tid i bil utenfor Haugesund. Jeg er på en visitt der så ofte som mulig, og selv om Jonas ikke er nevneverdig interessert i fotball har jeg fått nyss i at han benytter en og annen anledning til å se sin svoger som er keeper for KFUM Oslo. Denne lørdagen skulle KFUM Oslo møte Egersunds IK på bortebane, som ligger såpass langt unna at man må være litt interessert for å reise, men ikke så langt unna at jeg ikke syntes det var verdt forsøket.

Denne svogeren er også en kamerat av meg fra noen år tilbake, så etter litt frem og tilbake kvelden før ble vi til slutt enige om å benytte fergestrekningen Mortavika-Årsvågen, og begi oss ut på en kjøretur for å ta en dag i Egersund.

Etter en nydelig dag i sola med Egersund Chokoladefabrik & Co som dagens lunsjsted skulle vi etter hvert sette nesa mot dagens høydepunkt, nemlig Egersund Idrettspark. Vår mann var dessverre henvist til benken denne gangen, men jeg lot hvert fall ikke det ødelegge for meg som tross alt fikk huket av for en ny bane. Etter at vaktene ga meg grønt lys til å hoppe over gjerdet og knipse noen bilder av anlegget fra løpebanen som omkranset banen, takket jeg høflig for forståelsen og gjorde meg klar til kamp.

Egersund Idrettspark har på den ene langsiden en sittetribune i blå plastseter, med unntak av et ståfelt i det ene hjørnet, og tak over som sin hovedtribune. På denne langsiden finnes også klubbhus og garderobeanlegg, og det er kiosk bak hovedtribunen. Resten av anlegget er omkranset av nevnte løpebane og vakre omgivelser og utsikt, men tribunefasiliteter er det mindre av.

Som i mine to forrige innlegg fra Irland og Nord-Irland, og som vil bli gjennomgangsmelodien i mine par-tre neste innlegg, kommer jeg igjen til kort hva gjelder en detaljert kampbeskrivelse, grunnet altfor sent reisebrev.

Jeg kan hvert fall nevne at vi flyttet oss til andre siden av tribunen etter kort tid, da mitt reisefølge mente det var litt mye bråk fra supportergruppen til hjemmelaget, og med tanke på at de var vel ivrige med trommen kan jeg si meg enig ved dette tilfellet. Gjestene som på dette tidspunktet av sesongen jaget opprykk så ikke ut som et topplag denne kvelden, og fem minutter før pause tok også vertene en velfortjent ledelse som holdt inn til pause.

Jeg benyttet som vanlig pausen til å prøve ut kaffen til vertskapet og var denne gangen også raus nok til å spandere både kaffe og søtsaker på mitt reisefølge. Lagene kom ut på banen mens jeg etter beste evne videreformidlet min entusiasme over «kampprogrammet» vi fikk utdelt, uten av kameraten min nødvendigvis forsto min glede om de samme papirlappene.

I 2. omgang skulle det rakne helt for gjestene, og kanskje så vår mann sitt snitt til å få muligheten igjen neste kamp. Nå ønsker man selvsagt laget sitt alt godt, men konkurrenten mellom stengene måtte uansett plukke ut ytterligere fire baller fra nettet i løpet av de siste 45 minuttene, slik at det sto 5-0 på tavla da dommeren blåste for siste gang.

Vi fikk oss også en fin hjemtur da reservekeeperen ringte oss da vi sto i ferjekø, fordi laget sto fast på Sola lufthavn grunnet dårlig vær. Han så muligheten til å overnatte hjemme på gutterommet for så å sitte på med undertegnede tilbake til Østlandet dagen etter, fremfor å bruke kvelden på å finne et hotell som hadde ledig rom til et helt fotballag, for så å komme seg på første fly morgenen etter.
Vi tenkte også at dette var en god idé, og så ingen grunn til å ikke snu og plukke opp vår felles kjente, før vi på andre forsøk ble med ferjen tilbake denne kvelden og jeg fikk godt selskap i bilen over Haukeli dagen etter.

For flere bilder, sjekk ut Instagram-kontoen «paabortebane».