The Oval (Nord-Irland)

The Oval (Nord-Irland)

Fra en hovedstad til en annen, og fotballkamp to kvelder på rad. Land nummer åtte med fotballkamp på samvittigheten skulle bli en skikkelig godbit.

Fra hovedstaden i Irland til hovedstaden i Nord-Irland skiller det under to timer i bil eller buss. Hvor langt unna det er en form for rekord har jeg ikke satt meg inn i, men det var hvert fall ikke noe å lure på for vår del da det ble tilbudt direktebuss mellom byene.

Vi skulle denne formiddagen ta oss opp til Belfast, hvor vi hadde booket én overnatting, før vi dagen etter skulle returnere til Dublin og avslutte ferien der av hensyn til flytransport tilbake til gamlelandet. Vi kom oss omsider over grensen og fikk sjekket inn på hotellet, før vi brukte tiden i byen godt og jeg altså hadde fått grønt lys til å huke av både en ny bane og ikke minst en nytt land på min liste.

Hvorvidt Nord-Irland skal regnes som et eget land, eller som en del av Storbritannia får historikerne krangle om, men jeg tar det hvert fall til inntekt for land nummer åtte, siden de har egen liga. Nå skulle det riktignok ikke spilles seriekamp denne kvelden, men en treningskamp før serien ble satt i gang.

I utgangspunktet skulle Glentoran spille bortekamp denne dagen, men den kampen gikk i vasken av en eller annen grunn. Da kastet Glentoran seg rundt og inviterte irske Sligo Rovers FC over grensen for å måle krefter. Jeg tror dette gikk i orden nokså sent, for jeg var overbevist over at den opprinnelige kampen fremdeles var gjeldende da jeg dobbelsjekket for sikkerhets skyld da vi ventet på flyet på Oslo lufthavn. Min utkårede ble en tanke rød i kinnene da jeg knyttet neven i triumf, etterfulgt at et litt for høyt «yes» da det gikk opp for meg at kampen skulle spilles på The Oval. Hadde min fru vært klar over hvilken bane vi skulle besøke hadde hun kanskje ikke blitt like flau, men jeg lever godt med det utbruddet der vi satt ved gaten.

The Oval er kledd med en deilig hovedtribune i to seksjoner, som viser ryggen til publikum som ankommer anlegget. Jeg lurer på om vi kom gratis inn til denne treningskampen, men om det var noen pund i inngang som jeg ikke husker la jeg hvert fall de gladelig igjen i klubbkassa. Med inngang bak hovedtribunen finnes både klubbhus og kiosk, men jeg var i første omgang mest interessert i å beinfly opp trappene til øvre seksjon på hovedtribunen.

Jeg har blitt fortalt om groundhoppere som har blitt så preget av dette anlegget at de har tatt til tårene. Jeg må skuffe mine kolleger med at jeg klarte å holde maska, men det er noe helt spesielt med disse gamle, stolte anleggene hvor man til og med kommer ned med spindelvev på leggene etter å ha tatt bilder helt oppe i kroken av tribunen.

På motsatt side er det også en mindre sittetribune med tak over, mens det rundt kortsidene er, eller delvis var, mulig for publikum å følge kampene fra ståplass under åpen himmel. Ifølge appen Groundhopper er kapasiteten på hele 10 000, og det er hvert fall ikke tvil om at det er mulig hvis alle ståseksjoner på anlegget åpnes. Nå var ikke det nødvendig i dag, og selv om jeg ikke talte antall tilskuere og ei heller finner dokumentasjon på noe slikt, blir jeg ikke overrasket om det var et par hundre som hadde tatt turen.

Fruen ble etter hvert oppmerksom på at båten Titanic var nært knyttet til denne plassen, og synes det var overmåte stas, mens jeg stuet utover anlegget, stum av beundring og kjente på følelser som minnet mistenkelig om da jeg var nyforelsket i diverse sommerflørter gjennom tenårene.

Også denne gangen kommer jeg til kort hva gjelder kampreferat grunnet snue tre måneder mellom kamp og reisebrev, noe som er beskrevet i forrige innlegg. For eventuelle lesere av denne bloggen beklager jeg det på det sterkeste.

Jeg kan hvert fall melde om at gjestene allerede hadde mål et mål avblåst for offside, da Peter McMahon sendte vertene foran etter 20 minutter. Gjestene fra Irland ville ikke overlate hele showet til sitt vertskap, og Rhys McCabe tenkte at et nydelig frispark direkte i mål var en fin måte å rette noe av oppmerksomheten mot gjestene på. Samme McCabe skulle få sjansen til å gjenta bedriften, men da forsøk nummer to snek seg utenfor var lagene like langt da det ble blåst for pause. Den tiden brukte vi på å ta oss ned fra hovedtribunen, legge igjen noen pund i kiosken, og heller ta plass på gresset bak det ene målet og la anlegget og sola skinne om kapp de siste 45 minuttene.

2. omgang bar preg av at dette var en treningskamp, og bare ett lag som var i sesong. Gjestene skulle også få med seg seieren tilbake til Irland, da Michael Drennan satte det som viste seg å bli vinnermålet etter 57 minutter.

Jeg tok farvel med anlegget, og tenkte med meg selv at Glentoran mot Strømsgodset i en e-cup-kvalik ville være en drømmetrekning. Land nummer åtte var som sagt i boks, og resten av ferien blir også stående som et høydepunkt  fra denne sommeren.

For flere bilder, sjekk ut Instagram-kontoen «paabortebane».

Glentoran FC 1 - 2 Sligo Rovers FC

Målscorere

1-0 Peter McMahon 20'
1-1 Rhys McCabe 30'
1-2 Michael Drennan 57'


Turnering: Treningskamp

Tilskuere: 200

Dato: 21.7.2018

Underlag: Naturgress


Antall besøk: 1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *