Tistedalen Stadion

Denne lørdagen presterte jeg å besøke en ny bane uten å være klar over det før jeg var hjemme igjen.

Min kjæreste, Lise, og jeg hadde i utgangspunktet planlagt å tilbringe denne lørdagen sammen. Da flere av venninnene til Lise var hjemme fra diverse studieplasser rundt om i det ganske land, innvilget jeg søknaden om å drøye vår utflukt til mandag, da vi uansett hadde fri begge to.

Jeg bestemte meg naturligvis straks for å saumfare den lokale fotballmenyen, uten at jeg så ut til å finne en ny bane, med mindre jeg ville krysse grensen til Sverige og avlegge en drøy time hver vei i bil. Det gadd jeg rett og slett ikke for en 6. divisjonskamp i den svenske pyramiden, og bestemte meg heller for å gå for det jeg trodde var en revisit (som betyr å besøke en bane man allerede har på groundhopper-listen) på Tistedal i Halden kommune. Med 10 minutters kjøretur hjemmefra ville det være en fin anledning til å få litt frisk luft denne lørdagen, i tillegg til at jeg er såpass bygutt at naturgress som underlag er nok til at jeg skryter på meg å ha vært ute i naturen om noen skulle spørre hva jeg bedrev i helgen. (For de som ikke kjenner meg – ja, det var en spøk).

Jeg ankom Tistedalen Stadion noen minutter før kampstart og betalte meg inn med de 50 kronene som to av guttene fra aldersbestemte lag i klubben samlet inn fra hver tilskuer. Grunnen til at jeg trodde jeg nå skulle notere meg for en revisit var at jeg bivånet Tistedalen TIF i fjorårets utgave av NM-kvalifiseringen. Jeg har fått det for meg at den kampen ble spilt på Tistedalen Stadion, og derfor notert det besøket på den banen både på Groundhopper-appen (som jeg varmt anbefaler) og min egen hjemmeside. Jeg tenkte ikke annerledes før jeg skulle inn på siden min og notere meg for besøk nummer to 2 på nevnte bane. Da jeg så bildet jeg hadde tatt av banen fikk jeg det ikke til å stemme med banen jeg hadde forlatt for bare en liten time siden. Da banen jeg besøke i dag har naturgress og forrige kamp jeg bevitnet med TTIF ble spilt i midten av mars, økte det min mistanke om at den kampen ble spilt på kunstig underlag. Jeg måtte selvsagt dykke ned i NFFs arkiv og fant ut det jeg allerede trodde, at den kampen ble spilt på kunstgressbanen bare noen meter unna. Jeg var i utgangspunktet usikker på om jeg skulle ta meg bryet med å besøke begge banene, men nå som jeg allerede har gjort det, og hovedbanen i tillegg er et eget stadion og tar inngangspenger, skriver jeg meg nå for to besøk på disse banene.

Tistedalen Stadion entres i det ene hjørnet med klubbens kiosk på venstre hånd og anleggets eneste tribune på høyre hånd. En stor tribune i tre strekker seg over store deler av langsiden og kan gi plass til flere hundre tilskuere om bydelen i Halden plutselig skulle bestemme seg for å mobilisere. På motsatt langside finnes laglederbenkene. Bak det ene målet er det gressplen og nett til i fange skudd som går utenfor mål, før de treffer hagene til privatboligene bak. Noen meter bak det andre målet ligger kunstgressbanen som det nå viser seg at jeg allerede har besøkt.

Jeg tok plass for å kose meg med 4. divisjonsfotball på en bane jeg som sagt var overbevist om at jeg hadde besøkt tidligere. Jeg tok meg derfor ikke bryet med å notere hverken målscorere eller tidspunkt, da jeg normalt bare gjør dette ved første besøk på en ny bane. 4. divisjon er såpass høyt oppe i pyramiden at NFF publiserer dette for meg så snart alle papirene er inne på deres kontor, så jeg tar meg friheten til å låne de for å få registrert målscorere på denne siden også.

Før kampen var Tistedalen TIF og Ås IL på henholdsvis 5. og 4. plass, med 37 poeng hver, mens da Ås hadde bedre målforskjell og én kamp mer spilt enn sine motstandere fra Halden. Det kunne bety en jevnspilt og god fotballkamp der vinneren ville knappe innpå Selbak IF fra Fredrikstad som ledet avdelingen.

Jevnspilt og god temperatur ble det også. Gjestene gikk i ledelsen et sted midt i 1. omgang (uten at jeg da har notert tidspunkt) med et langskudd som jeg er ganske sikker på gikk via en TTIF-forsvarer. Keeper lå hvert fall totalt utspilt i det ene hjørnet av målet, mens ballen rolig rullet inn i det andre. Den ledelsen skulle gjestene holde på til pause i en omgang dommeren ikke så noen grunn til å legge til noe som helst.

Jeg hadde allerede unnet meg en kopp kaffe i løpet av omgangen og bestemte meg derfor for å holde meg unna kiosken i pausen og brukte heller tiden til å sjekke resultater i andre kamper og svare på noen sms-er som hadde tikket inn i løpet av de første 45 minuttene.

Vertene viste tidlig i 2. omgang at de slett ikke hadde gitt opp dette, og la et godt press på gjestene, der særlig venstresiden til hjemmelaget tidvis herjet med sine gjester fra Akershus. Det var også kombinasjoner på venstresiden som sørget for utligning etter et hardt innlegg langs bakken som ble ekspedert kontant i mål av en Tistedalen-spiller jeg ikke noterte navnet på.

Nå så det ut til at hjemmelaget skulle presse på for seier, for slik jeg så det var de det førende laget. Det jevnet seg dog mer ut etter hvert, og gjestene var tilbake i ledelsen snaue ti minutter før slutt. Et nydelig langskudd med innsiden av foten ble skrudd i det lengte hjørnet, rundt TTIF-keeperen som sto som en saltstøtte og konstaterte at han ikke kunne gjøre noe med skuddet.

Det målet skulle vise seg å bli kampavgjørende for flere mål ble det ikke. Jeg satte meg straks i bilen og kjørte de samme 10 minuttene hjem igjen og skulle etter hvert finne ut at jeg likevel hadde banehoppet denne lørdagen. Nå må jeg også ta turen tilbake en dag for å knipse noen bilder av anlegget som jeg heller ikke tok meg bryet med å gjøre under dagens kamp.