Ise Gress

Ise Gress

På en kveld det egentlig ikke var tid til fotball, var det såpass lenge siden forrige banehopping at jeg måtte snike inn deler av en kamp.

Etter jobb i Oslo og diverse andre forpliktelser så jeg egentlig mest frem til å komme hjem til sofaen og ta en rolig kveld. Jeg tok selvsagt en titt på fotball-menyen i Østfold og så raskt at det var et par muligheter for å få med seg en kamp også denne kvelden.

Jeg har blinket meg ut Sarpsborg-laget Ise, som i år spiller i 7. divisjon, men til gjengjeld har de naturgress på sin hjemmebane. Med kampstart så tidlig som klokken 17.30, som for øvrig skyldes mine mistanker om mangel av flomlys, forsto jeg tidlig at dette ikke kom til å gå helt på tiden. Jeg vurderte både A-landslaget for kvinner som skulle spille VM-kvalifisering på Sarpsborg Stadion denne kvelden, i tillegg til Lervik IF fra Fredrikstad med kampstart så sent som 20.15. Kamptidspunktet fristet dog såpass lite etter en allerede slitsom dag med lite søvn natta før, at jeg slo meg til ro med at det fikk bli kamp en annen dag.

Da jeg hadde plukket opp bilen min i Fredrikstad og var på vei hjem til Halden, klarte jeg likevel ikke å motstå fristelsen. Jeg beregnet at jeg ville ankomme Ise Gress i pausen hvis jeg klarte å kjøre til banen på første forsøk, og tenkte som så at en halv kamp er bedre enn ingen kamp.

I den grad det finnes kontroverser når det kommer til groundhopping, er jeg nok så nærme som man kan komme i dette tilfelle her. Noen ville nok droppet kampen og kommet tilbake ved en senere anledning, mens andre kanskje ville besøkt banen på nytt for å få god samvittighet. Jeg utelukker ikke at jeg finner på å reise til Ise igjen, men jeg bestemte meg for å ta banen til inntekt på min banehopperliste når jeg først kjørte den overraskende lange veien gjennom skogen i Sarpsborg.

Dommeren spanderte ikke 15 minutters pause på spillerne slik det gjøres i de øverste divisjonene. Dommerens startsignal for den ande omgangen lød derfor da jeg svinge inn på parkeringsplassen og tok plass blant de om lag 25 tilskuerne som kunne fortelle meg at det fremdeles var 0-0 og at jeg ikke hadde gått glipp av all verden.

Ise Gress entres via parkeringsplassen foran klubbhuset. Banen ligget høyere opp en parkeringsplassen, og man tar seg derfor dit ved hjelp av gammel trapp i mur. Naturgressbanen ser ut til å være sprengt ut av fjell og skog som omringer banen, og faktisk gir den en liten dose karakter, som man nødvendigvis ikke er bortskjemt med på nivå åtte i den norske pyramiden. På motsatt langside fra der man entrer banen finnes to laglederbenker og på langsiden tilskuerne ankommer hadde også supporterklubben samlet seg hvis skjerf og bannere vitner om det sjarmerende navnet «Ise Devils Supporterklubb», uten at de ga noe særlig lyd fra seg av den grunn.

Ise SK og Lande IF skulle denne kvelden gjøre opp om poengene i avdeling tre av årets 7. divisjon. Lande er henvist til jumboplass etter at Greåker 2 sannsynligvis har trukket laget i løpet av året. Kampene deres er hvert fall nullet ut på tabellen. Ise tjener som listefyll midt på tabellen, men kan blande seg inn i kampen og kvalifisering til opprykk om lagene foran roter det til i kampene de har til gode på Sarpsborg-laget.

Keeperen til Ise hadde for anledningen lik farge på drakten som gjestene fra Fredrikstad, og ble derfor tildelt en blå overtreksvest slik at dommer og spillere skulle se forskjell. Det hjalp ikke akkurat på hobbypreget på dette nivået, men det får så være. Nevnte keeper går for øvrig flere profesjonelle keepere en høy gang hva gjelder utspill og igangsetting. Imponerende!

Jeg hadde som sagt ikke gått glipp av mye de første 45 minuttene og var klar for å bivåne omgang nummer to. En jevnspilt kamp var det, selv om det tidvis blir litt mye «tut og kjør». Vertene brukte ikke lang tid av andre omgang før de satte både ett og to mål bak gjestenes keeper, og dermed skaffet seg en trygg ledelse.

Det var helt til Lande utliknet på et aldeles nydelig langskudd fra det jeg anslår til å være drøyt 20 meter. Dette sto seg til klokka bikket 90 minutter. Lande sendte (nesten) alt de hadde i angrep på siste corner. Til og med keeper ble med opp. Nå er ikke det nødvendigvis et uvanlig syn mot slutten av en kamp, selv om jeg alltid har lurt på hvorfor de ikke heller sender opp den siste midtstopperen, som sannsynligvis er mer duellsterkt, men som blir henvist til å markere den ene spissen til motstanderen på midtbanen. Skal man likevel ha målet åpent kunne vel keeper passet på spissen mens midtstopperen kriger inn mål i feltet.

Mine ord ble nesten satt i skamme, for på nevnte hjørnespark var det nettopp keeperen som fikk av gårde et skudd som traff klokkerent i tverrliggeren. Når ikke de sitter går det som det ofte gjør, og hjemmelaget kontret inn 3-1 før dommeren bestemte seg for at nok fikk være nok. Jeg så ingen grunn til å tenke annerledes enn dommeren da mangelen på flomlys bidro til at det begynte å blir litt mørk, og jeg hadde i tillegg prestert å legge igjen jakka i Fredrikstad. Det ble en kort kamp denne kampen, men fotball er for moro til å la være, selv om man ikke rekker kampstart hver gang.

Ise SK 3 - 1 Lande IF

Målscorere

Målscorere ukjent


Turnering: 7. divisjon, avdeling 3

Tilskuere: 25

Dato: 19.9.2017

Underlag: Naturgress


Antall besøk: 1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *