Jeg får heldigvis tillatelse til å raske med meg et par baner på sommerferie med kjæresten.
Min bedre halvdel og jeg hadde en god stund sett oss ut en langhelg i Finlands hovedstad, Helsinki. Turen i nabolandet skulle gå over fire netter. Vi ble raskt enige om at en fotballkamp var greit, da landets beste fotballag, HJK Helsinki, skulle ha hjemmekamp samme helg. Noen dager før avreise sjekket jeg oppdaterte terminlister og fikk rask solgt inn en kamp til i løpet av oppholdet.
Hele turen var selvsagt et langt høydepunkt, men jeg begrenser meg til fotballkampene i denne bloggen. På turens andre kveld var det klart for kamp på nivå to i Finland. Vi lot kollektivtransporten frakte oss til bydelen der IF Gnistan holder til.
Etter en kort gåtur så vi etter hvert anlegget i det fjerne. Jeg var overbevist om at anlegget gikk under sponsornavnet Fair Pay Areena (ja, arena på finsk skrives med to e-er), men da vi ankom inngangspartiet sto det Mustapekka Areena på skiltene. Jeg synes selvsagt det var hyggelig å se det originale navnet, og tillater meg derfor å bruke det selv.
Vi hadde forhåndsbestilt billetter som jeg mener vi betalte €10 hver for. Inkludert i den prisen var et firesiders kampprogram som inneholdt tabell, lagenes stall og det jeg regner med er kommende kamper for hjemmelaget. Vi ankom anlegget ved den ene langsiden, hvor den eneste tribunen finner sted. Det er en tribune med flere trinn med trebenker, uten såvel stoler som ryggstøtte. Øverst på tribunen flater det ut, og her finnes flere kiosker, griller, toaletter og klubbhus. Over dette klubbhuset var det også et lite lokale på taket med det jeg mistenker er en slags pub, uten at jeg sjekket ut dette noe mer.
Laglederbenker og garderober finner sted på samme langside som tribunen. På motsatt langside er det et lite bygg hvor det henger ei lystavle som viser kampur og resultat, i tillegg til en vanlig klokke på veggen. Rundt banen ligger et usannsynlig slitent tartandekke som umulig kan være mye i bruk, selv om noen benyttet kamptiden til å ta en intervalløkt rundt banen. Utenfor tartandekke, bak det ene målet, lå det også det jeg mistenker for å være det gamle kunstgresset rullet sammen. Det nye kunstgresset så nokså nytt ut. En ting er kunstgress, det kan jeg leve med, men disse mye kunstgressene har i tillegg gule linjer som markerer to 7-er-baner midt på 11-er-banen. Spør du meg, oser det mer og mer breddeklubb, men det får så være.
Før kampen lå hjemmelaget IF Gnistan hjelpeløse i bunn av tabellen med fire poeng og ingen seire etter de 14 første seriekampene. Med 10 poeng opp til trygg plass kan nok Gnistan allerede begynne å planlegge med spill på nivå tre (noe kunstgresset med 7-er-oppmerking kanskje bar preg av?). Dagens motstander, Ekenäs IF, lå fire poeng foran nedrykk med sine 15 poeng, og trengte således poeng de også.
Over 300 tilskuere fikk se hjemmelaget ta ledelsen allerede etter åtte minutters spill. Det var en jevnspilt og god fotballkamp vi fikk servert, selv om noe fravær av tekniske ferdigheter tydet på at nivået i ligaen ikke er all verden. Like før pause utliknet gjestene til 1-1, som også var pauseresultatet.
Pausen ble benyttet til å teste ut både kaffe og doughnut i kiosken, som leverte til godkjent karakter. Av en eller annen grunn var det også flere nordmenn på kampen uten av jeg kom i kontakt med de.
Den andre omgangen åpnet like bra som den første. Gjestene Ekenäs trengte bare åtte minutter på å snu kampen til sin fordel. Mer skulle ikke til for å slå tabelljumboen. Min kjære og jeg fant etter kampslutt veien tilbake til sentrum av Helsinki for å fortsette ferien. Det skulle ikke gå mer enn en drøyt døgn før jeg igjen skulle bivåne finsk fotball fra sidelinjen.
IF Gnistan | 1 - 2 | Ekenäs IF |
Målscorere
1-0 Niko Tirkkonen 8'
1-1 Juuso Aalto 45'
1-2 Zacharias Ekström 53'
Turnering: Ykkönen, Finland
Tilskuere: 322
Dato: 22.7.2017
Underlag: Kunstgress
Antall besøk: 1